Artikkel

Thåströms beste låter – som du sjelden hører

GAFFA.no – alt om musikk!

På slutten av 2021 ga Joakim «Pimme» Thåström ut sitt tiende soloalbum, Dom Som Skiner. GAFFAs Fredrik Langrath dykker nå ned i det svenske rockeikonets diskografi for å finne de beste låtene – som aldri ble store hits.

Da Sonic Magazine stemte frem Thåströms 50 beste sanger i et nummer utgitt i 2012, ble sangen «Kort Biografi Med Litet Testamente» fra albumet Kärlek Är För Dom (2009) nummer én. Det sier litt om denne mannens storhet, at en låt som bare var tre år gammel under kåringen ble vinneren. Den nest beste sangen ifølge avstemningen var «We're Only In It For The Drugs No. 1» fra Ebba Gröns plate med nesten samme navn – fra 1979.

Jeg vurderte ikke engang å ta med sanger fra tiden i Ebba eller Imperiet når jeg skulle lage denne listen. Likevel kan jeg selvfølgelig ikke si at Thåström konsekvent har forbedret seg gjennom årene i en eller annen form for rett kurve. Det begynte jo jævla bra i tidenes beste svenske rockeband med de årene som jo kom til å endre omtrent alt i landet. Imperiet har på sin side definitivt fått noen fine låter opp gjennom årene, men det meste er så preget av tidens tann at det knapt er hørbart i dag. Tiden i Peace, Love And Pitbulls er noe underholdende, men neppe uunnværlig.

Det var egentlig på Skebokvarnsv. 209 fra 2005 at Thåström ble best i verden både på plate og scene. Jeg har sett ham på hver turné siden den gang og det er faen meg som om han makter å overgå seg selv hver eneste gang.

Det er alltid den siste konserten jeg ser som jeg husker som den beste. Poenget er uansett at denne listen tar null hensyn til punkmonumentet Thåström og hans karriere før 2005. Her har jeg altså i stedet forsøkt å plukke ut sporene jeg holder som de beste fra de siste 18 årene.

10. När Muren Föll (fra Skebokvarnsv. 209)

Dette kan muligens være den vakreste sangen om kjærlighet skrevet på svensk. Allerede ved de innledende strykerne sitter jeg i hans grep og når Thåström har sunget første vers, hiver jeg etter pusten.

"Kändes som att det var nånting som la en hand på mig. Kändes som att det var nånting som gjorde en brand i mig. Det var som nånting som jag glömt bort kom tillbaks, som nåt jag tappat men sen plötsligt hade kvar. Och jag som aldrig gjort en kvinna glad, kände att jag, bara måste få va med dig."

Det er som om han messer frem ordene i den suggestive, nesten truende musikken. Kontraster mellom tekst og musikk? Nei, egentlig ikke... Det er bare ord og følelser fra et menneske som av erfaring vet at kjærlighet er livsfarlig.

9. Axel Landquists Park (fra Som Jordgubbarna Smakade…)

I prinsippet vokser Thåströms musikk alltid til ufattelige høyder når den fremføres live. Egentlig burde denne listen kun referere til liveversjonene av utvalgte sanger. Det føles imidlertid litt pretensiøst og brillenormativt å oppføre seg på den måten, så derfor har jeg valgt å legge et bånd på meg selv. Men i tilfellet «Axel Landquists Park» må jeg imidlertid gjøre et unntak for normen og slå fast at dette er den endelige versjonen av låten opprinnelig utgitt i 2009 på albumet Kärlek Är För Dom.

Det er en bra låt med en fin tekst i originalversjonen, absolutt. Men denne live-versjonen er et jævla monster av en låt! Filip Hernestams morderiske trommer i kombinasjon med Osslers gitar er en knusende vakker støy å være i. Når Thåström synger med hele kroppen (dere som har sett ham live vet hva jeg mener) "Hon fråga med ett leende. Ingen nu levande människa skulle kunna stå emot – kan du bästa vägen til Brno? Kan du snälla... ta mig härifrån?" er det som om det var nettopp for dette øyeblikket det svenske språket ble oppfunnet.

8. Dansbandssångaren (fra Beväpna Dig Med Vingar)

Bare Thåström og Nick Cave kan gjøre denne typen sakte malende låter og fortsatt få lytteren til å sitte spent. Sangens hovedperson kjenner hver eneste bensinstasjon mellom Narvik og Himmelfart og snakker om at: 

"Tre vänner är allt man behöver, det var vad du alltid sa. Jag har vart trogen mina tre i hela mitt liv, mina herrtidningar, min bibel och min sprit." 

Når får Thåström Nobelprisen i litteratur?

7. Ingenting Gör Mig (The End) (fra bonus CD-en till Be-Bop-A-Lula Hela Jävla Dan)

Jeg løy da jeg skrev at denne listen ville fokusere på de siste 18 årene. Jeg gjør det noen ganger når jeg skriver. Lyver altså. Denne sangen ble gitt ut i en annen (feil) versjon på albumet Det Är Ni Som E Dom Konstiga Det Är Jag Som E Normal allerede i 1999. Den nye versjonen så dagens lys med bonusalbumet til samlingen Be-Bop-A- Lula Hela Jävla Dan fra 2009. Den nedstrippede pianoversjonen er faktisk blant de beste Thåström noen gang har spilt inn og det er et mysterium at det ikke var denne versjonen som havnet på plate. Thåströms stemme er som et åpent sår.

Innspillingen det refereres til har sporløst forsvunnet fra nettet inntil videre. Her er versjonen fra 1999:

6. Sluta När Jag Vill (fra Beväpna Dig Med Vingar)

Mange av oss har lurt på hva det var som Meat Loaf ikke var villig til å gjøre for kjærligheten. Ikke like mange har lurt på hva akkurat Thåström kan slutte med, akkurat når han vil. Faktisk er det få som har nevnt denne sangen i det hele tatt siden den ble utgitt. For meg er dette avslutningssporet på Beväpna Dig Med Vingar et av albumets absolutte høydepunkter.

5. Kom Med Mig (fra Den Morronen)

Denne sangen var utgitt som singel og har blitt spilt live ganske ofte. Derfor var jeg også litt nølende om jeg ville inkludere den på listen over sanger vi sjelden hører. Samtidig er spørsmålet hvor mange utenfor Facebook-gruppen Thåström-Nördar som fortsatt vender tilbake til denne sangen? Uansett er dette betong-gospel på svensk når den er på sitt desidert beste. Spørsmålet er om evangeliet har føltes så sexy og forbudt siden Ray Charles første gang spilte inn «I've Got A Woman»? Vi snakker altså om et gap på nesten fem hundre år mellom Rays blasfemi og Thåströms.

4. Centralmassivet (fra Klockan 2 På Natten, Öppet Fönster)

Nå retter brillestandarden på innfatningene igjen her og slår et slag for nok en liveversjon. Da Thåström slapp Klockan 2 På Natten, Öppet Fönster midt i en pandemi-topp, føltes åpningssporet så forbasket sterkt at nesten all annen musikk føltes overfladisk.  "Om vi nånsin behövt ett mirakel, så kan det få komma nu", synger Thåström massivt. Dette kan forresten være et av de mest velklingende live-albumene som noen gang er gitt ut. Storslått.

3. Bluesen I Malmö (fra Centralmassivet)

Denne kan heller ikke klassifiseres som undervurdert innenfor rammen av boblen Thåström-Nördar. Utenfor den boblen er den imidlertid bekymringsverdig sjelden snakket om. Ingenting i denne sangen er annet enn perfekt.

2. Södra Korset (fra Dom Som Skiner)

Fjorårets beste låt uten tvil. Thåströms stemme gifter seg med First Aid Kit, som er gjest på albumet. Sangen er nok en påminnelse om hvordan Thåström, som alltid, er i bevegelse fremover. Beskrivelsen «Långsamt varm elektricitet» som går igjen i låten er nesten som en oppsummering av de siste årenes unike bevegelsesmønstre fra svensken.

1. Mamma (fra Dom Som Skiner)

Det skjer noe med en når Thåström velger å dele noe privat. Det føles – i mangel på bedre formulering – forbanna eksklusivt. Da han snakket om faren i «Främling Överallt», handlet det om en knust mann som drømte om lange tog av lengsel. Nå som turen er kommet til «Mamma», får vi ta et tilbakeblikk på morens ankomst til Stockholm, før Pimmes fødsel. "Jag skulle velat sett dig då. Jag skulle velat sett det du såg. Jag skulle velat sett dig då. Sett det du såg."

På noen måter er det typisk for Thåströms forfatterskap at når han først deler noe som nærmer seg det private, er det i spørsmålstegnene han beveger seg. Han deler egentlig ikke noe han faktisk vet om moren sin, men heller det han skulle ønske han visste.

Finn GAFFA Norge på Spotify, og følg våre spillelister.

ANNONCE