Artikkel

Denne klassikeren fyller år: Verdens største band vendte tilbake som et fiktivt orkester

For 55 år siden dannet The Beatles det fiktive bandet Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band og ga ut albumet med samme navn. Vi vender tilbake til gruppens mesterlige åttende studioalbum.

Året var 1967, da The Beatles skapte fremtiden med sitt nye album. Alt var nytt og friskt på Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, fra låtskriving til produksjon til cover, og veggen mellom det som ble ansett som kunst og populærmusikk ble revet ned. 

Det hippie-duftende fenomenet «Summer of Love» var på fremmarsj og tok til orde for sex og narkotika, samtidig som de ønsket seg slutt på all krig. Mer enn 100 000 mennesker samlet seg i San Francisco, og ballen som rullet spredte seg raskt over hele USA og Canada og så til Europa. Helt samtidig pågikk det som ble kjent som den «lange, varme sommeren», med opptøyer som følge av gjentagende og grusom diskrimering av afroamerikanere. 

Det var kort tid før disse to velkjente fenomene The Beatles ga ut et av deres mange berømte album. De fantastiske singlene «Penny Lane» og «Strawberry Fields Forever» hadde gått foran albumet (men ble ikke med) og var beviset på hvilke genier låtskriverne Paul McCartney og John Lennon var da de sang om deres ganske forskjellige barndom.

Det forrige studioalbumet Revolver fra 1966 var en pistol rettet mot kommersialismen, og da «Tomorrow Never Knows» avsluttet albumet, var fremtiden allerede ankommet, fremkalt av The Beatles' kjærlighetsbudskap, der de hørtes mer interessante ut enn noen gang. De tidligere platene bygde fjellet de nå kunne stå og leke seg på, og hvis man fjerner de to r-ene som starter og avslutter albumtittelen, gjenstår bare det engelske ordet evolve.

Og utvikling var akkurat det de gjorde på denne plata og utover. De følte en frihet til å gjøre akkurat det de følte for, og det ble slik skutt en salve av skudd mot det kjedelige og utprøvde. Kjærlighet var våpenet. Utviklingen fortsatte ved Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band og beviste at popmusikk ikke trenger å være over på to minutter med en levetid på en måned.

Bandet hadde sluttet å turnere permanent fordi konsertene ikke lenger så ut til å handle om musikk da publikum ropte så høyt at gruppen hadde vanskelig for å overdøve dem. Etter en lang pause fra hverandre bestemte medlemmene seg for at det nye verket skulle være et konseptalbum som hørtes ut som en konsert fremført av det fiktive bandet Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Her ser du The Beatles-medlemmer på coveret i fargerike, militæraktige uniformer, og tittellåten åpner albumet som starten på et eventyr.

Trommeslager Ringo Starr, introdusert som sitt alter ego Billy Shears, tar deretter ledelsen i oppfølgeren «With A Little Help From My Friends», som et tegn på at albumet er et helt sirkus av forskjellige musikksjangre og påvirkninger. Joe Cocker er bare en av mange som har oppnådd suksess med en tolkning av sangen han spilte på Woodstock-festivalen to år senere.

Den dynamiske «Lucy in the Sky with Diamonds» sies av noen å være en referanse til stoffet LSD basert på sangtittelen. Og det hallusinogene lydbildet og den fantasifulle teksten er med på å underbygge dette utsagnet.

"Picture yourself in a boat on a river,
With tangerine trees and marmalade skies,
Somebody calls you, you answer quite slowly,
A girl with kaleidoscope eyes"

John Lennon har imidlertid avvist at dette skal være tilfelle. I stedet ble han inspirert av sønnen Julians tegning, som han hadde tegnet i barnehagen og kalt «Lucy – in the sky with diamonds». Og inspirasjonen til teksten ble tilskrevet bøkene om Alice i Eventyrland, selv om det ikke er vanskelig å forstå hvorfor den også resonnerte med narkomane hippier under Summer of Love.

Det var ingen eksakt deadline for når albumet skulle være ferdig, og bandet benyttet derfor anledningen til å utforske mer enn før. De brukte over 400 timer i studio. Produsent George Martin og lydtekniker Geoff Emerick ble nesten som to ekstra bandmedlemmer med alle de nyskapende lydeksperimentene som utgjør dette kunstneriske rockealbumet. Nå som turnétiden var over, var det heller ingen bekymringer for å kunne gjenskape de komplekse lydene og låtstrukturene live.

George Harrison fortsetter lenger ut i albumet å utmerke seg med sine indiske påvirkninger på «Within You Without You». Det er en fargerik palett han maler med når han skal levere noe annerledes til det vestlige publikummet. Han hadde tidligere annonsert at han ville forlate The Beatles, men han var overbevist om å bli da det evige turnélivet var over. I pausen som bandmedlemmene hadde hatt fra hverandre dro han til India for å møte Ravi Shankar og utforske sitaren som instrument. Hindufilosofien appellerte til ham, og det var tydelig at bandmedlemmene nå også begynte å se seg selv som individer mer enn bare et band.

Paul McCartney hadde møtt sin kommende kone Linda, og John Lennon hadde også møtt sin kommende kone Yoko Ono, og det var en ganske naturlig utvikling at medlemmene som voksne nå gikk videre i livet i forskjellige retninger, selv om det var tre år igjen før bruddet.

Den lekne «When I'm Sixty Four» ble en realitet for selveste Paul McCartney i 2006, da han fylte 64 år. I teksten spør han en kvinne om hun fortsatt vil være der for ham når han blir eldre. Bare måneden før han fylte 64 ble han separert fra sin andre kone, Heather Mills, og skilsmissen ble et faktum to år senere. Paul skrev sangen da han var tenåring og skrev senere teksten som en komisk hyllest til faren på hans 64-årsdag.

Tittelsporet spilles deretter etter «Lovely Rita» og «Good Morning Good Morning» i en ny og kortere versjon før det er på tide at den da kontroversielle «A Day in the Life» avslutter det ikoniske albumet. Tekstlinjen «I'd love to turn you on» fikk BBC til å nekte å spille sangen, etter at den stoffbejublende psykologen Timothy Leary uttalte den kjente frasen «Turn on, tune in, drop out» året før. 

Musikalsk er sangen en historie i seg selv, da den går gjennom de fleste orkestrale faser og former før den til slutt toner ut med en akkord som varer over 40 sekunder og skal fungere som lyden av verdens undergang. Har du en hund? Og har lagt merke til at hunden din er mest spent akkurat i dette øyeblikket av låten? Det er fordi akkorden skjuler en høyfrekvent lyd som menneskets beste venn kan høre, som en hundefløyte. En vits signert John Lennon.

Popkunstnerne Peter Blake og Jann Haworth gjorde riktig å i sette bandmedlemmene sammen med kjendiser og historiske personer på albumcoveret, for med dette albumet (om ikke før), skrev The Beatles seg for alvor inn i historiebøkene. Albumet er et av de mest solgte noensinne og finner ofte veien til topplistene hver gang verdenshistoriens beste musikkverker skal oppsummeres. 

 

ANNONCE