Artikkel

Historien om da verdens største band takket for seg

GAFFA.no - alt om musikk!

I dokumentaren Get Back får vi følge med som flua på veggen under The Beatles' innspillinger av det som skulle bli deres siste album. GAFFAs Jim Knutsson dykker ned i omstendighetene rundt den legendariske skiva Let It Be

Vi skal tilbake til august 1967. Bandets manager Brian Epstein går tragisk bort bare 32 år gammel. Han dør etter en overdose av det beroligende legemiddelet Carbitral.

Med det var farsfiguren borte for de voksne guttespolene i Beatles. 

Følgelig tok Paul McCartney motvillig over lederrollen for å få ting gjort. Dette ble et skifte i maktbalansen innad i bandet, og ble etterhvert sammen med mange andre faktorer en av grunnene til at bandet kastet inn håndkleet – selv om alle eller ingen kan bli sett på som de skyldige i oppbruddet. 

En måned etter splittingen av bandet, våren 1970, kom det tolvte albumet Let It Be ut, et album som opp gjennom har fått en hel del ufortjent kritikk. Det er selvsagt vanskelig å følge opp ikoniske og eksperimentelle verk med sanger som er enkle og greie, men velger du å ha den holdningen som lytter, kommer du til å gå glipp av alle genialitetene i de enkle trekkene.

Maktstrukturene i bandet

Tanken var fra begynnelsen at bandet skulle lage en TV-spesial, men det manglet nye låter. Derfor skuflet Paul McCartney frem mesterverk som «Get Back» da nytt materiale måtte på bordet, mens John Lennon mellom utallige vitser og forsovninger laget seg sitt eget lille strålende verk. Ringo Starr satt mest apatisk bak trommene og ventet på de andre bandmedlemmene.

Oppi denne merkverdige stemningen ignorerte også McCartney, som en usympatisk leder, alt gitaristen George Harrison måtte finne på – noe som til slutt også fikk Harrison til å droppe ut. Heldigvis kom han tilbake etter flere overtalelsesforsøk. 

De ga etterhvert opp TV-spesialen og gikk i stedet i studio hvor masterkeyboardisten Billy Preston ikke hadde noe bedre for seg og derfor på mange måter ble et slags femte medlem av The Beatles under de lekne jamsessionene. Det er blant disse man ser hvordan McCartney jobber seg fra ingenting til i bunn og grunn å ha hele «Get Back» klar under en øving.

Ja, man blir nesten forbanna av å se hvilken genial evne han besitter. Andre sliter hele livet med å skrive en sang som ikke er halvparten så bra. Det er også grunn til undring når ingen av de andre bandmedlemmene reagerer spesielt godt på låten. Det er vel bare nok en dag på jobben hvor de spiser toast, drikker te og lager låter som vil leve i det uendelige.

Moren Mary, eller Jomfru Maria?

Den vakre og enkle pianoballaden «Let It Be» er den mest minneverdige fra disse sessionene, og viser nok en gang at det er McCartney som tar ledelsen på godt og vondt. Den er basert på en drøm han hadde om moren Mary i en stressende periode av hans liv. Mary døde tragisk nok av kreft da han var bare 14 år gammel. 

"When I find myself in times of trouble,
Mother Mary comes to me, 
Speaking words of wisdom,
Let it be"

Det enkle budskapet kan imidlertid ha en dobbel betydning for de som ønsker å tolke det i retning bibelen og Jomfru Maria. Men dessverre var disse broene brent da Lennon hadde fått bandet til å miste sine kristne fans, etter han famøst i en avisartikkel fra 1966 hevdet The Beatles var større enn Jesus. Det fikk kristne amerikanere til å brenne platene deres.

Men bandet var ikke fornøyd med noe av materialet de holdt på med, og bestemte seg derfor for å legge det hele på is mens de i plassen fokuserte på å spille inn albumet Abbey Road. Det var faktisk først etter at gruppen hadde splittet at fansen fikk albumet Let It Be, i forbindelse med utgivelsen av dokumentaren med samme navn. 

«Jealous Guy» og «All Things Must Pass» skrotlagt

Den akustiske «Across The Universe» er den eldste sangen på albumet og det er derfor mantraer som "Jai guru deva om" smyger seg inn i teksten, etter at bandet hadde blitt interessert i transcendental meditasjon på tidspunktet for sangens begynnelse og var på vei til India. Endelig får den poetiske Lennon skinne, selv om han selv aldri ble fornøyd med innspillingen. 

Lennon hevdet til og med at McCartney ubevisst forsøkte å ødelegge innspillingene av sangene han selv ikke sto bak, samtidig som han kunne tvinge bandet til å sitte i timevis og jobbe med detaljene i sine egne verk.

Dette skinner faktisk til tider gjennom i dokumentaren der Lennons embryo til «Jealous Guy» aldri får den oppmerksomheten det burde fått. Istedet ble det som kjent et mesterverk under Lennons karriere som soloartist.

George Harrisons «All Things Must Pass» ble også gravlagt mens McCartneys sanger spilles om og om igjen. Det verste er av dette er en scene i dokumentaren hvor Paul og John snakker om Harrison rett foran ham som om han ikke engang eksisterer.

Spectors strenger

McCartney var også misfornøyd da produsent Phil Spector kom inn og satte strenger på den triste pianoballaden «The Long And Winding Road», da Paul så de grandiose følelsene komme mer til orde i det tidligere enkle arrangementet. Det er faktisk på dette punktet tydelig at ingen i bandet trives og at et brudd var uunngåelig når alle spredte seg i forskjellige retninger.

"The long and winding road
That leads to your door
Will never disappear"

TV-spesialen som skulle vise at The Beatles var tilbake som live-akt ble som sagt kansellert og resulterte i stedet bare i et absolutt siste liveshow i januarkulda på taket av studioet de spilte i. 

Lennon avsluttet showet med å takke for seg og for bandet, og la til at han håpet de besto auditionen. Dette er faktisk det man hører på slutten av platas siste låt «Get Back». En passende avslutning på verdens største band.

ANNONCE