Artikkel

KOMMENTAR: Hank von Hell levde rockestjernemyten som ingen andre

Den svenske musikkjournalisten Jesper Robild skriver om Hans-Erik Dyvik Husbys bortgang.

Når jeg funderer på hvilken av de 150 artistintervjuene jeg har gjort som var morsomst, tenker jeg alltid på Hans-Erik Dyvik Husby. 

Min 30 minutter lange telefonsamtale med en av Skandinavias udiskutabelt mest rockestjernete rockestjerner var ikke bare det morsomste jeg har vært borti. Det ble også et helt freaky resultat. Seriøst, om dere skal lese en tekst i år, så les dette intervjuet fra 2018. Dere . Dere kan ikke gå glipp av hans uttalelser rundt Norges bananforbund, Eslöv, grevlinggranere, Tinder og idioter på Stureplan i Stockholm, for å ikke snakke om hans tips til hvordan bøte med bakfyll. 

Les det svenske intervjuet her.

Benytt også anledningen til å riste på rumpa til Bum To Bum-videoen, lenket til nedenfor. I tillegg til at låten etter min mening er hans absolutt beste, får du oppleve den i kombinasjon med motorsykkelakrobatikk, ild og Steve-O fra Jackass. 

Jeg er litt for ung til å ha dannet meg et sterkt forhold til bandet som kunne bli døpt Nazipenis. Men er det noe skandinavisk rockeband som har skapt sin helt egen estetikk som Turbonegro? Finnes det? Hank von Helvete med mannskap tråkket på hver tenkelige tå og legioner av jugends har dukket opp verden over. En tilhengerskare like lojal, særegen og glad i spanking som Mötorheads'.

Party Animals og Scandinavian Leather i all ære, men for meg er også Hank von Hells to soloalbum som avrundet hans karriere noe aldeles særskilt. Makismalt rævrystende festrock med galne tekster som stadig innbyr til luftgitar, blandet med en stemme som høres bare halvparten så gammel ut som den egentlig er. I tillegg er lydbildene crystal meth-klare – lukk øynene til Egomaniac eller Dead, og det føles som om du er gjennomvåt av øl og svette på en rockeklubb i Stavanger. Tenk The Sounds og Hellacopters, tenk kjønnsrock og Guns 'N' Roses. 

Ikke bare tittelen på hva som skulle bli hans siste album ble nå ekkelt illevarslende. I den nest siste sangen «13 in 1» synger han kynisk for seg selv «This is the end of Hank von Hell». Det siste sporet heter «Requiem For An Emperor». 

Hans-Erik, Hertugen, Hank von fucking Helvete levde rockestjernemyten som ingen andre – men gjennom de siste ti årene også det motsatte. Derfor skulle det jo ikke ende slik som dette. 

Hvil i fred. 

ANNONCE