En verdig siste gave til fans av en høyt elsket artist som gikk bort så altfor tidlig.
Et femte studioalbum fra Mac Miller har vært en pågående snakkis blant hiphop-fans, som gikk fra løst rykte til fastsatt realitet, etter at et forekommende slipp av den uutgitte utgivelsen, Balloonerism, ble annonsert under Tyler, The Creator sin konsert på Camp Flog Gnaw for et par måneder siden. Med både spenning og frykt for hvordan det endelig utfallet skulle bli, har fansen alt for lenge ventet på den offisielle versjonen av det elleve år gamle mixtape-prosjekt. Med posthume albumer fra rappere som Pop Smoke, XXXTentacion og Nipsey Hussle ferskt i minnet, har ikke forventingene vært skyhøye. Man har dessverre en gang for mye erfart enkle og uferdige varianter av prosjekter som dette.
Balloonerism skiller seg heldigvis fra disse mer mislykkede eksemplene, på ytterst mulig positivt vis.
LES OGSÅ: UKENS ARTIST: KROKODILES
Dette albumet er en unik mulighet til å en siste gang føle varmen fra den kreative og musikalske flammen som brant så sterkt i Malcolm James McCormick, i form av så langt uhørte fullførte versjoner av låter som aldri offisielt har sett dagens lys. Produksjonen er strippet for glammer og den unge stjernen får virkelig skinne en siste gang, bittersøtt som det er. Mac Miller, eller Larry Fisherman (hans alter ego som produsent), okkuperer mesteparten av de tretten låtene. Albumet har vært i produksjon siden 2014, rundt den samme tiden som Mac Millers mixtape Faces kom ut. Etter at flere låter har blitt vilkårlig lekket siden den tid, har prosjektet sirkulert blant fansen. Millers dødsbo kom selv med en uttalelse som forklarte at dette var selve grunnlaget for albumslippet:
"Given that unofficial versions of the album have circulated online for years and that releasing ‘Balloonerism’ was something that Malcolm frequently expressed being important to him, we felt it most appropriate to present an official version of the project to the world,"
Denne avgjørelsen tatt i betraktning, så har Miller i alle ledd beholdt sin integritet som musiker og kunstner. Presidenten av FADER uttalte seg faktisk om nettopp dette kunstneriske kontrollbehovet i en artikkel fra 13 september 2018, seks dager etter rapperens død. Artikkelen åpner med en anekdote om hvordan Miller selv ønsket at forsidebilde på magasinet skulle se ut. Den dyptgående dedikasjonen rapperen følte ovenfor kunsten sin, gjorde at han alltid sørget for å ha kreativ kontroll i alle ledd.
Balloonerism minner av åpenbare grunner ikke om de aller seneste albumene til rapperen rent sound-messig, siden det tross alt er elleve år siden det ble produsert. Men, som et individuelt prosjekt framstår Mac Miller reflektert i sine vers, kontrollert over kunstneriske og estetiske valg, i tillegg til å beholde sin sjarm og humor som rapperen alltid sømløst utstrålte både i og utenfor studio.
Platen starter med den nøkterne instrumentalen "Tamburine Dream". på første "ordentlige låt", "DJ's Chord", befinner Miller seg bak spakene imens feature SZA leverer et fem og et halvt minutt langt gjestevers dedikert til hovedartisten. Videre inn i de neste tolv låtene er det for det meste Mac Miller over hele linja - musikalsk og produksjonsmessig.
Det som imponerer meg mest er hvordan han så uhemmet klarer å holde språket såpass levende poetisk, samtidig som det er vittig, skarpt, fengende og kult. På låten "Excelsior" introduserer han lytteren til en gjeng barn på lekeplassen. Et levende og ærlig barndomsbilde kontrasteres av den treffende verslinjen: «All this before the brainwash starts». På "Transformations" og "Manakins" beveger tematikken seg til en kritikk av livets gråe og verdslige rytmer hvor, «voksne» mister både fantasi og livslyst, - to ting rapperen, til tross sitt rusproblem, aldri så ut til å mangle, før han alt for plutselig forsvant.
Av alt jeg kunne skrevet side opp og ned om angående dette albumet er det én ting som stikker seg ut; hvor helhetlig det er. Ingen av låtene føles tvunget inn eller upassende i rekkefølgen. At linjen "I gave my life to this shit, already killed myself" befinner seg i det første verset rapperen har på albumet er både sjokkerende tungt som det er skremmende ekte. Med samarbeid med produsent Rick Rubin, og musikere som Thundercat, Taylor Greeves og Jameel Bruner, i samarbeid med Miller, er lydbildet profesjonelt, ærlig og underholdende. Balloonerism skal lyttes til fra start til slutt.
Behandler du dette som en spilleliste, og spoler mye videre, så misser du fort mange av de herlige små øyeblikkene og detaljene som sammen gjør verket så fantastisk i sin helhet. Jeg råder deg derfor sterkt fra å ta en slik avgjørelse.
