Publikumsfavoritten opptrådte under tidenes vorspiel på sentrum scene
De fleste vil assosiere Kjartan Lauritzen med fredag, men nå har han solgt ut Sentrum scene på en lørdag. Er det en ny låt i gjære? Ikke vet jeg. Det jeg vet er at han har en av landets mest strømmede låter i år, egen serie på NRK, eget hotell, og at han er blitt kåret til årets live artist et par ganger, så her kan jeg ikke bli skuffa. Kjartan har også varmet opp for Nicki Minaj. Det er kult.
Gæst:
Etter å ha fått lommebok og pakke med sigaretter inspisert av kalde vektere møter jeg den lengste garderobekøen jeg har sett på en stund. Haha, gjelder å ha på seg liten nok jakke til å ha rundt livet tenker jeg. 107 kroner koster pilsen som var like kald som det var ute. Det er 15 minutter til oppvarmingen begynner og det er godt oppmøte.
Gæste Gutter sier at deres oppgave og kall er å supplere dopamin til folket og gi dem anledning til å kose seg. De får meg til å kose meg og å lure på hva som hadde skjedd om 612 hadde begynt å lage house-musikk. Melodiene er morsomme og låtene fengende. Gutta er kule og gæste, crowden er gæst og jeg føler meg gæst jeg også.
Norges mest påvirkelige publikummere?
Minutter før konsert brytes det ut i bursdagssang, folk virker samstemte før artisten er på scenen. En i publikum blir båret eller geleidet ut av en vekter før Kjartan Lauritzen har gått på scenen, hva er det jeg er med på? Jeg tror dette ikke er en konsert, men et vorspiel eller begge deler. Fest er kanskje ordet? Konserten har jo ikke startet.
Fotballdrakter, bursdagshatt, beanies og folk som kunne ha jobbet på Carlings trekker mot scenen. Ser ut som hele Høyskolen Kristiania er her. Det er som at fetteren din har tatt med en kompis, men den kompisen er alle andre i crowden. Publikum er plastelina for Kjartan og han former den som han vil.
Kjartan stormer scenen til låta «Game boy, uten Store P» fra albumet Game Boy og publikum er med fra første sekund. De hopper, synger, har henda i været og drikker øl. Her er den observerende publikummer i sterkt mindretall fra den engasjerte publikummer. Guttebassen på scenen gjør det tydelig at han kan rappe. For en energi han har med seg ut. Med førsteklasses backing fra hypeman ikke et eneste kalori spart på scenen.
Crowdwork er vanskelig med all jubelen han får etter første låt, Kjartan sier at dette er den varmeste velkomsten han har fått i sitt liv. Desemberkulda ute er glemt nå. “Vi skal ha det jævla kjekt” sies fra scenen hvorpå hitten «Havanna» spilles. Det bryter ut dans, ølglass nummer tre går i lufta.
Verdens beste vikar
Noe som er med å løfte konserten er vikar-trommisen, energien løfter hver låt. Vi burde alle ha med en trommeslager på scenen. Vi ble alle bedt om å vise fingeren til trommisen som var bortreist for anledningen, det gjør vi gledelig. Gudmund Guren glimrer i hans fravær. For en artist som har blitt kåret til årets live-artist to ganger må det antageligvis være en del av planen og ikke noe sånn spontan greie å velge akkurat denne vikaren.
Bare tre sanger inn har all plassen jeg trodde jeg trengte forsvunnet og jeg er most mot baren. Jeg er jo her for å anmelde, men nå føler jeg meg bare i veien. Hvem liker ikke en medley? «Porno», «mestertyv» , «batteri» og «nyte d» (mener jeg) blir spilt. Her er det ingen pauser. Det er svært få pusterom gjennom hele konserten, men ingen ser ut til å bli kvalt av den grunn.
Energinivået holder seg høyt, det er på ikke noe tidspunkt synkende stemning. Mot slutten er det eight mile stemning, hendene går opp og ned. (det er den Eminem-filmen hvor henda går opp og ned under høydepunktet på slutten). Dette er en konsert det er vanskelig å tisse og å kjøpe øl på, men likevel er umulig å ikke være underholdt.
«Million» spilles, ingen enhet er trygg i noens hender. Noen hyler, andre synger med. Og her skjer det: Kjartan tar av seg på overkroppen, da Gæste Gutter sa det var fare for at det ble sexy løy de ikke. Er dette overgangen fra rapmusikk til festmusikk? Jeg tror vi befinner oss på midten, i ingenmannsland. «La meg være i fred» er neste låt ut og idet Kjartan sier:“Lær deg folkeskikk", flyr enda et tomt ølglass på scenen. Han spør om det er god stemning - det skrikes "JA".
Allsang på sentrum scene.
“En, to, tre pils!” skrikes av hypemanen imens alle på scenen shotter pils. Dette betyr kanskje at det kan forventes festmusikk next up? Joda. Den minst kjente Ylvis-broren, Bjarte Ylvisåker, entrer scenen, han også i baris. «SKAOL SKADLE», Norges store bygdefest-anthem + Balestrands nasjonalsang, dundrer ut av høytalerne til allsang og laser. På rappen etterpå får de scenebesøk av DJ MøMø som spiller «Badebussen (feat. Kjartan Lauritzen)»;En av landets mest strømmende låter i år. Denne låta er ei heller et unntak for den entusiastiske crowden, De har vært med på en reise fra rap til festmusikk. De spiller den en gang til! Faen. Køen til toalettet må bli lang.
Er det her kultur dør eller skapes? Det vet ikke jeg. Jeg kjeder meg ikke, jeg er underholdt fra start til slutt. Jeg vet ikke hva jeg er med på, men det er veldig bra. Det er som om et barn med ADHD har drukket energidrikk: energien forsvinner ikke. Gøy er det det er. I det jeg hører at siste sang spilles en gang til imens jeg later vannet spør en ved siden av meg hvor jeg skal ut i kveld.
