Konsertanmeldelse

Søvnig gangsterrap

Freddie Gibbs

Vindfruen, Øyafestivalen

Freddie Gibbs' Øya-opptreden går rett i glemmeboken.

Etter en ganske halvhjertet oppildning av publikum fra den amerikanske rapperens DJ, kommer endelig gatekaren Freddie Gibbs på scenen til en like halvhjertet applaus fra publikum.

Det blir fort klart at kveldens konsert ikke blir noe av det spennende slaget. Hans tilstedeværelse er ikke i nærheten av der den bør være. 

Start-stopp-start

Gibbs er en veldig god rapper, men merkelig nok skinner det ikke gjennom i det hele tatt på Øyas onsdag. Det kommer skjevt ut fra de første strofene på «1985» og kommer seg aldri på rett spor. 

Flere av låtene blir spilt rent a-cappella av han selv, noe som i seg selv kan være både fint og bra, men det skjer nesten på hver eneste låt. Slik ødelegger det magien. I tillegg velger han å spille flere av låtene om igjen. 

Hvor ble det av flyten?

Foto: Siri Granheim
Foto: Siri Granheim

Manglende råskap

Gibbs' styrke som god tekstforfatter og lyriker på plate, viskes på Vindfruen vekk i en blanding av playback og manglende entusiasme. Store og gode låter som «Scottie Beam» og «Something to rap about» er en skygge av seg selv og man merker så vidt at de blir spilt. 

Det ble også lengre pauser der Gibbs skulle ha noe mer å drikke, sende noen korte stikk i retning DJ Akademiks som han tilsynelatende har en liten beef med i USA og ørten «Fuck the Police». Det er selvsagt en side av karakteren Freddie Gibbs, men en litt større forståelse for publikum hadde ikke vært feil. Ihvertfall når han på scenen ikke klarer å åpne døren inn til det universet han rapper om. 

At det var en laber konsert viste seg også i folkemengden som minket for hver låt. Hvor ble det av innstillingen og råskapen som finnes på plate? Dette ble heller en søvnig affære som godt kunne ha vært over 20 minutter før den faktisk var det. 

ANNONCE