Masse energi, men bare det.
Etter å ha etablert seg med gjetord om sitt energiske liveshow i hjembyen, og ikke minst etter å ha levert varene på de større norske festivalene, har siddisene nå tatt neste steg videre i musikkarrieren. På torsdag kveld var det releasekonsert for deres nye EP: We're Just OK.
Slutface er ofte kalt et skranglete, skittent pop-punk band, som på ingen måte må blandes med pop-punkflaggskipene som elsker å akkompagnere American Pie-filmer. Da er det bedre og mer treffende å kaste den diffuse indie-betegnelsen over Stavanger-bandet. Et band som for all del har sitt særpreg med sine låter om tenåringslivet.
Vokalist Shea har bra punch, Vikingstad er generelt vanvittig kul med gitaren, mens Lokøy med sine funky basslinjer faktisk spiller som han er omringet av fargerike diskokuler på et gedigent diskotek. Mest mest stødig er uansett mannen bak trommesettet, Skeie Wiencke.
Slutface åpner med Cruel, før ferske Kill 'Em With Kindness følger, deretter runger den feteste låta Slutface hittil har laget utover. For med en levende fremførelse blir Bad Party utrolig godt løftet frem av bandet, med en virkelighetsnær tekst og en Shea som menger seg med publikum og fører låtens stilige monolog.
Skinny White Bitches skinner av attitude, før Shea varsler allsangskos på Call To Arms, noe det bare til dels blir. Et noe overraskende og helt grei cover av Robyn følger, noe det er lov å skylde på lyden. Derimot er avslutningsnummeret Angst en av bandets definitive milepællåter.
Det kan spekuleres i om kveldens ganske ubehagelige lyd kun forsterker konsertens dødpunkter, eller om det hovedsakelig handler om deres egen lille katalog av låter: de beste låtene er fra nettopp deres nyutgivelse We're Just OK. Det holdes ikke igjen med hooks i deres musikk, i et låtrepertoar som er farlig nærme å bli for likt. Men dette er et ungt band, med fortsatt lovende utsikter.
