Konsertanmeldelse

Cloroform: Café Mono, Oslo

Cloroform

Café Mono, Oslo

Leken reunion med håp om fortsettelse.

Seks år etter at Cloroform sist sto på scena har de endelig funnet tid til å spille sammen igjen. Lite har skjedd med bandet på disse årene og like lite har skjedd med fansen. Miniturnéen som går innom Stavanger, Oslo og Bergen er mest en stemningsføler for å se om det fortsatt er liv laga å drive Cloroform videre, og basert på konserten på Mono kan man heldigvis konstatere at ja, det er fortsatt et band Norge trenger. Fy faen, for et band det egentlig er.

Etter en litt famlende start med en småtam Crush og altfor grøtete lyd tok det seg opp midtveis i andrelåta Broken. Først virket det som om Kaada & Co hadde blitt for gamle til å gi publikum den energibomben Broken er, men det tok seg så til de grader opp i løpet av låta. Leken framføring med humor, overdrevent lange breaks og variasjon i tempo midt i frasene – fra raskt til seigt og tungt til ekstremt raskt i løpet av en og samme frase, tente både bandets og publikums interesse og derfra og ut var det parademarsj.

I løpet av konserten var vi innom bråkejazz, kontinentaleuropeisk syrecabaret og komedie, som en filmmusikk med et utall elementer smeltet sammen til noe uforutsigbart og spennende, akkurat som Cloroform alltid har vært. Uforutsigbare og spennende. Som Frank Zappa på syre, eller Løkbrød på speed.

Høydepunktene var mange, men aller best var synthgitarmonsteret Hey You, Let's Kiss og Come With Me, Please.


Opprett din profil


    Allerede GAFFA+ medlem

    ANNONCE