Albumanmeldelse

Feist: Metals

Metals - Feist

Feist

Metals

Strålende fjerde album fra den canadiske sanglerken

Feists vokal er et ganske spesielt instrument. Både sexy og skjør, varm og kald, sterk og smidig. Den tidligere Broken Social Scene-sangerinnes stemme kunne lett bære Metals alene, men det gjør den ikke. Lang i fra.

På sitt fjerde album viser Feist større muskler enn noensinne tidligere. Dette er sanger i widescreen-format, hvor korpulente kor og svulmende strykerseksjoner gnir skuldre mot bombastiske blåsere. Både Motown, Burt Bacharach og Scott Walker spøker i de maksimalistiske arrangementene. På Metals er mindre bestemt ikke mer.

Det er fortsatt masse åndehull hvor Feists intime magi kan utfolde seg. Hør bare på refrenget i Graveyard, hvor sangerinnen treffer toner så høye, lyse og luftige at de nesten ikke er der. Eller passasjen i Caught A Long Wind, hvor sangfuglen lar ordet "long" vibrere i luften et langt spenningsladet øyeblikk. Vakrere kan det ikke gjøres.

Metals utvider Feists palett med nyanser av blues og americana. Canadierens sterke sanger strekker seg fra umiddelbart iørefallende popperler som How Come You Never Go There til rugende, stemningsmettede ballader à la Anti-Pioneer. Samtlige 12 innspillinger bærer preg av en nesten pertentlig sans for de små detaljer som gjør hele forskjellen - kun A Commotions klossete brølekor faller gjennom.

Det skal nok finnes dem som savner litt kant og farlighet i Feists uttrykk. Men Metals har mye mer enn et smakfullt ytre å tilby dem som gir sangene tid og ro til å utfolde seg. Et av årets beste album.



Opprett din profil


    Allerede GAFFA+ medlem

    ANNONCE