x
Cezinando: Noen Ganger Og Andre

Cezinando
Noen Ganger Og Andre

Det er bare noen ting som fenger

GAFFA

Album / 1111KLUBB
Utgivelse site.partials.date_prefix06.10.2017
Anmeldt av
Peder Ebbesen

En triumf for låtskriving, som bør gjøre mange ydmyke. Men bare delvis en seier for musikken.

Noen Ganger Og Andre begynner nakent med strykere og skingrende lyse toner. Uten å ha ytret et ord, blir det melankolske og introspektive albumet vi har foran oss toneangitt lik et forspill i teater. «Hold meg fast jeg gråter» er noe av det første som blir sagt på Uansett. Over tung klang og autotune leverer Kristoffer Cezinando noen hjerteskjærende ord som gjør meg håpefull. Håpet fortsetter etter en ouverture til Heia Meg hvor ordsmeden og metaforenes største tilhenger leverer vers på vers med kvalitet. Identitet og problemene det fører med seg er det ikke ubetydelige tankegodset denne gangen.

«Om du løper på Kristoffer, si at jeg sa hei.»

Cezinando er kanskje en av de beste låtskriverne i norsk musikk akkurat nå. Andre som kaller seg det samme bør føle seg både ydmyke og truet. Han beviste dette da han bare i fjor vant Spellemannprisen for Årets Tekstforfatter, og han fortsetter å bevise det på Noen Ganger Og Andre – hvor pennen hans aldri har vært skarpere.

LES OGSÅ: Dypt ned i materien med Store P.

Cez forteller om barndommen, hvordan han oppdager at verden der ute er et skummelt sted. Den håpløse romantikken og bitterheten den ofte fører med seg. Det hele er ganske vakkert, og han leverer med ovebevisning. Men der teksten ofte er en ustoppelig kraft, er dessverre ikke det musikalske en ubevegelig gjenstand.

Samklangen

Ganske uten unntak så har jeg lite til ingenting å utsette på albumets fem første låter. På Ingenting Blir Det Samme Men Samme For Meg skildrer han trøblete salatdager og hvordan unge Kristoffer oppdager at verden ikke er like fin som han har trodd. Han aksepterer at ting forandrer seg, og det er kanskje greit? At livet er en omfattende lek av hauk og due.

Anmeldelsen fortsetter under videoen.

 

En av albumets aller sterkeste spor er Bilder På Veggen Jeg Aldri Ser På. En utrolig god lo-fi-beat. Den er minimalistisk og stor på samme tid. Blandingen av rap og sang fungerer utrolig godt på denne, intonasjonen hans er helt unik. Kanskje Cezinandos beste låt.

LES OGSÅ: Cezinando-intervju.

Låtene er spekket med snedige passasjer og verselinjer som får deg til å trekke på smilebåndene over hvor kløktige de er. «Jeg er ikke altfor ulik pappa, det er kamelen jeg må svelge». Det skulle jeg ønske at jeg kom på.

Singelen Vi Er Perfekt Men Verden Er Ikke Det er dessuten en upåklagelig poplåt, en grusomt smittende hook og en sinnssvak energi.

Det funker for Kristoffer hit, men bare delvis lenger.

Dissonansen

Cezinando leter fortsatt etter en musikalsk identitet, det er i hvert fall det det høres ut som. På Stillhet Som Skriker Til Meg går den sjarmende vokalen Cezinando til nå har levert, over til en smule atal og anmasende manifestasjon. Både denne og Selv Du beveger seg ut i klubbterrenget med dype bassdrønn og vokalloops. Selv Du bærer preg av trap-innflytelse, høye synther overdøver tekstleveringen som er problematisk på et album med teksten som sitt ess.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

FOTO: Maria Pasenau.

De to avslutterne på prosjektet er også et tap i kvalitet. Nyskapningen vi hørte på først del viker for en mer kommersiell sound. Jeg Bare Syns Du Skulle Hørt På Meg med Unge Ferrari er ganske sikkert en radiosmash, men i den tematiske konteksten av albumet, oppleves det som dissonans i et album hvor det har vært mest samklang. Unge Stig sitt gjestevers blir et forstyrrende element som tar deg ut av lytteopplevelsen. Er Dette Alt med Chirag er ikke like forstyrrende. Chirag leverer noen nære og sårbare vers som dessverre blir levert over en ikke så sterk beat.

Et album lik de trøblete 20-årene

Det er noe veldig flott over dette albumet, og det er et viktig et. Men som et musikalsk produkt, så er det langt fra perfekt. Som en jevngammel gutt som også synes identitet, kjærlighet, verden og alt i mellom er vanskelig, er det betryggende å høre noen med en større stemme og skarpere pensel tenke det samme. Et album og et prosjekt så trøblete og bekymringsfullt som en tid av livet hvor altfor mye er usikkert.

En ærlighet og skildring som er sårt trengt innen hiphop og musikk generelt. Og for dette skal Cezinando sies å ha truffet blink.

LES OGSÅ: One Direction-stjerna med klubbkonsert i Norge.


Nyheter, artikler og anmeldelser fra GAFFA