x
Unnveig Aas: Old Soul

Unnveig Aas
Old Soul

En sterk debut

GAFFA

Album / Playground Music
Utgivelse site.partials.date_prefix31.03.2017
Anmeldt av
Aslaug Olette Klausen

Unnveig Aas (bildet) fra Holmestrand har en diktsamling, to EP-er og en rekke kritikerroste konserter bak seg når hun nå slipper debutalbumet Old Soul. Det vil fortjent høste flere lovord.

Sjelden har en tittel passet så godt til et album. I betydningen gammel sjel, i et ungt legeme. Det er likevel ikke noe gammelmodig over Unnveig Aas sin modne tilnærming til americanaens lange tradisjon for formidling av skakkjørte romanser.

LES OGSÅ: Norges svar på First Aid Kit.

I låt etter låt spilles hjertesmerten ut, og hver takt, hver tone, hvert ord, hver frasering, er til troende. Det låter ganske enkelt ekte, hver gang den samme fortellingen fortelles, fra samme personlig ståsted, men med en annen vinkel, eller inngang, til det – i hvert fall tilsynelatende – samme bruddet.

Kanskje det er hennes, men det er likevel ikke det som er det mest interessante.

For i ordvalgene, som oppleves kjente, for ikke å si forutsigbare, ligger det allmenne, det gjenkjennelige. Det som treffer om du er i sorg, har vært det eller kanskje tror du kommer til å få kjenne på kjærlighetens skyggesider.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Du har hørt det før, når hun akkompagnert av hammondorgel og steelgitar på Fleeting Love synger «Love Me / Tender / Love Me», når hun forteller hun er lei av å vente ved telefonen i Things Will Be Better, eller når hun gjentar, og gjentar refrenget på I Should Have Known. Lyrikken snakker med – og som – musikken. Kjent, kjært, men forsvinnende lite kjedelig.

Sørgmodig, sødmefylt, lengtende og smertelig lekkert

Sjangerforståelsen strekker seg også lenger enn ordene, akkordprogresjonene, instrumenteringen og leken med klassisk folk-rocks følsomme vendinger. Unnveig Aas har så nær som perfeksjonert alle sjangerens klisjeer, og med det også overskredet dem. Det eneste distanserte er tiden formspråket kommer fra, fremførelsen blir med det som underforstått premiss også nærere.

LES OGSÅ: Playground signerer sine første norske artister på 10 år.

Det låter sørgmodig, sødmefylt, lengtende og smertelig lekkert. Til overmål, også helt balansert, både i hver enkelt låt, og som helhetlig album. Vokalen er kraftsenteret det hele spinner rundt, og den bærer alle følelsene, akkurat passe høyt, eller lavt, stille eller sterkt.

Og det er sterkt.


Nyheter, artikler og anmeldelser fra GAFFA