Brian Wilson er død

Brian Wilson, sanger, låtskriver, multiinstrumentalist og produsent, særlig kjent fra det stilskapende bandet The Beach Boys, er død, 82 år gammel. Det opplyser familien hans på hans offisielle Instagram-profil.

Brian Wilson ble født i Inglewood, California, og var den eldste av tre brødre; de to andre var Dennis Wilson og Carl Wilson. Faren Murry Wilson var musiker og låtskriver med begrenset suksess, og han oppfordret alle tre sønnene til å synge og spille, samtidig som han oppdro dem strengt. Alle barna – spesielt Brian – viste tidlig tegn på stor musikalitet. Som barn sang han solo i kirken, og som tenåring sang han i kor med brødrene hvor han arrangerte vokalharmonier. På sin 16-årsdag fikk han en båndopptaker, noe som gjorde det mulig for ham å spille inn sangene han sang med brødrene.

I løpet av skoletiden dannet Brian, Carl, fetteren Mike Love og noen venner gruppen Carl and the Passions. En opptreden på skolen gjorde inntrykk på skolekameraten Al Jardine, som deretter dannet en gruppe med Brian, Dennis og Carl Wilson samt Mike Love. I første omgang kalte de seg The Pendletones. I 1961 skrev Brian Wilson sin første sang, samtidig som han studerte psykologi og musikk ved El Camino College i Los Angeles. Samme år ga gruppen ut sin første singel, "Surfin'", på det lille selskapet Candix Records, mens faren utnevnte seg selv til gruppens manager. Plateselskapet hadde imidlertid, uten å informere gruppen, endret navnet til The Beach Boys. Singelen ble en lokal hit i Los Angeles.

LES OGSÅ: Da Brian Wilson strøk i musikk – men tjente millioner med samme låt

Gjennombruddet
I 1962 signerte The Beach Boys kontrakt med det store selskapet Capitol Records, som samme år ga ut debutalbumet Surfin' Safari, som ble en moderat suksess. Året etter kom singelen "Surfin' USA", som ble gruppens første store hit og nådde tredjeplass på den amerikanske hitlisten. Deretter fulgte en rekke suksessrike singler og album med fokus på glade sanger og flotte vokalharmonier - blant annet "I Get Around", "Help Me, Rhonda" og "Barbara Ann". I 1965 sluttet Brian Wilson å turnere med The Beach Boys for en periode på 12 år for å fokusere på studioproduksjon, selv om narkotikaproblemer også spilte inn. Han ble erstattet først av Glen Campbell og deretter Bruce Johnston.

Studioarbeidet kulminerte i 1966 med utgivelsen av albumet Pet Sounds. Brian Wilson hadde da tatt full kontroll over bandet, og inspirert av produsenten Phil Spector brukte han avanserte studioteknikker, stort orkester, gjennomarbeidede vokalharmonier, lydeffekter og opptak av blant annet sykkelklokker, bjeffende hunder og slag på colabokser. Albumet, som blander pop, jazz, klassisk og eksperimentell musikk, solgte moderat ved utgivelsen, men regnes i dag som en klassiker. I en kåring i magasinet Rolling Stone i 2003 ble det kåret til rockehistoriens nest beste album, kun slått av Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band av The Beatles. Pet Sounds var for øvrig en viktig inspirasjonskilde for Beatles under innspillingen av Sgt. Pepper.

Sammenbruddet
Kort tid etter Pet Sounds ga The Beach Boys ut singelen "Good Vibrations", som hadde tatt seks måneder og kostet 50.000 dollar å spille inn. Singelen ble en stor hit og toppet blant annet den amerikanske hitlisten. Deretter fortsatte Brian Wilson samarbeidet med låtskriveren Van Dyke Parks på albumet Smile, som imidlertid ble skrinlagt – blant annet på grunn av interne spenninger, en rettssak mot Capitol for ubetalte royalties og Brian Wilsons økende mentale problemer. Van Dyke Parks har senere sagt at Brian Wilson blant annet ble slått ut av kurs etter å ha hørt Beatles’ Sgt. Pepper. Mange år senere vendte Wilson tilbake til de opprinnelige opptakene, fullførte dem og ga dem ut i 2004 som det kritikerroste soloalbumet Smile.

Etter Smile-fiaskoen ga The Beach Boys ut flere album med varierende suksess, samtidig som Brian Wilsons psykiske helse ble stadig dårligere, ikke minst på grunn av kokainmisbruk. I en periode var han innlagt på psykiatrisk sykehus. På 70-tallet fikk Brian Wilson gradvis mindre innflytelse i bandet, mens Carl Wilson tok over styringen. I 1976 begynte Brian igjen å skrive sanger for bandet, noe som resulterte i det relativt suksessfulle albumet Love You i 1977. Deretter fulgte nye helseproblemer for Wilson og varierende popularitet for bandet. I 1983 druknet Dennis Wilson.

Solokarrieren og gjenforeningen
I 1982 forlot Brian Wilson The Beach Boys, delvis etter råd fra den kontroversielle terapeuten Eugene Landy, selv om han fortsatt opptrådte med dem på Live Aid i 1985, bidro til albumet The Beach Boys samme år og turnerte med dem i 1989. Samme år ga han ut sitt første soloalbum, Brian Wilson, som fikk relativt god mottakelse. Deretter fulgte en rekke soloalbum med moderat suksess. I 1996 medvirket han på Beach Boys-albumet Stars and Stripes. I 1998 døde Carl Wilson av lungekreft.

I 2004 høstet Brian Wilson stor ros for det nevnte albumet Smile, som han også turnerte med over hele verden – blant annet på Roskilde Festival i 2005. I 2011 ble de opprinnelige opptakene utgitt under Beach Boys-navnet.

I 2011 annonserte The Beach Boys at de ville dra på verdensturné i 2012 for å markere 50-årsjubileet sitt. 5. juni ga de ut albumet That's Why God Made The Radio, og 1. august spilte de på Amfiscenen ved Musikhuset Aarhus. Besetningen besto av Brian Wilson, Mike Love, Al Jardine, Bruce Johnston og David Marks.

Kort tid etter forlot Brian Wilson igjen The Beach Boys, som fortsatte turnéen uten ham. Wilson ga i 2015 ut soloalbumet No Pier Pressure og turnerte med Pet Sounds med gamle Beach Boys-kollega Al Jardine som medvokalist.

I 2021 ga Brian Wilson ut sitt siste album, At My Piano, med instrumentale versjoner av gamle Wilson-låter. Han holdt sin siste konsert i Clarkston, Michigan, i juli 2022, før han avlyste resten av turnéen på grunn av helseproblemer.

I 2024 ble det ifølge The Guardian bekreftet at Brian Wilson hadde fått diagnosen demens, og nå har han sovnet stille inn. Han etterlater seg en arv som en av de aller viktigste skaperne av populærmusikk i det 20. århundre.

LES OGSÅ: Månedens navn GAFFA Skandinavia i juni

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på GAFFA DK før den ble oversatt og publisert på GAFFA NO.