Nyhet

GAFFA-redaksjonen kårer årets beste album (10 - 01)

Vi har satt oss ned og hørt gjennom året – dette er våre favorittalbum fra 2016.

Det er midten av desember! Snart jul. Snart et nytt år.

For musikkredaksjoner betyr det at man må sette seg ned og gå gjennom all musikken som har blitt gitt ut, album og låter, og lage lister.

2016 har vært et forholdsvis tungt år i musikkbransjen, men det har heldigvis vært en del oppturer, også – noe disse årslistene er en god indikasjon på.

Hver dag denne uken har vi talt ned årets 50 beste låter og årets 50 beste album, og nå er vi kommet til veis ende med topp 10.

Årets lister er satt sammen av Ellen Lund, Katrine Østlyng, Tor Kristian Haldorsen, Ine Julia Rojahn Schwebs, Per Henrik Arnesen, Ida Frantsen, Hanna Mari Moen, Eskil O. Vestre, Øyvind Lønberg, Morten Waage Johansen, Else Solheim, Stina Helland, Geir Magne Staurland og sjefredaktør Tord Litleskare.

Her kan du se plassene 50 - 41, plassene 40 - 31, plassene 30 - 21 og plassene 20 - 11.

10. Jessy Lanza - Oh No

Hyperdub

De minimalistiske låtene til Jessy Lanza fungerer like så godt på dansegulvet sent på natt som på ørene en tidlig morgen mens man venter på bussen til jobb. Det er noe med uttrykket hennes som virker så lett – så opplagt – men likefullt så genialt der hun hele tiden flørter med pop og r&b i sine elektroniske beats.

Melodilinjene er sparsommelige av natur, falsetten hennes ligger langt fremme i lydbildet og det formelige spruter av låter som VV Violence, It Means I Love You og Oh No. Det er ingen tvil om at den canadiske artisten fortjener en plass høyt oppe på listene over årets beste albumutgivelser.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

09. Kate Tempest - Let Them Eat Chaos

Lex Records/Import

Kate Tempest er både forfatter, poet og rapper og fanget nok manges oppmerksomhet allerede i 2014 med utgivelsen av Everybody Down. På årets utgivelse, Let Them Eat Chaos, viderefører og rendyrker London-jenta det unike uttrykket fra debutalbumet. Tekstene er små historier fremført over lekre baktepper av synth og beats, og det hele låter umiskjennelig britisk.

At any given moment
In the middle of a city
There's a million epiphanies occurring
And the blurring of the world beyond the curtain
And the world within the person
There's a quiver in the litter
In the alleyway, he's singing

- Fra låta Lionmouth Door Knocker.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

08. Chance The Rapper - Colouring Book

Apple Music

Det er umulig å sette sammen en liste over årets beste album uten å la den dynkes i den fargerike produksjonen på Chance The Rappers tredje miksteip. Etter tre lange år har 23-åringen endelig funnet veien til hjembyens gospel og soul på Chicagos sørside.

Coloring Book er nemlig en sterk, forfriskende og oppløftende reise gjennom rapperens kreative visjon, politiske ståsted og personlige erfaringer. Disse blir blant annet presentert via låter som Lido-produserte Angels, hellige Blessings og inderlige Juke Jams, mens den Grammy-nominerte fuck-reglene-dine-låta No Problem presiserer at "If one more label try to stop me, It's gon' be some dreadhead niggas in ya lobby".

Og ut i fra dette mesterstykket å dømme skjer det forhåpentligvis ikke med det første.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

07. Jenny Hval - Blood Bitch

Su Tissue/Musikkoperatørene

Jenny Hval har etablert seg som et kjent navn i musikk-kretser over hele verden. Med Blood Bitch hevet hun enda flere øyenbryn internasjonalt: albumet er konseptuelt skapt rundt begrepet menstrala  en terminologi innen kunstverdenen som baserer seg på mensen. 

Hval selv har uttalt at albumet er “en utforskning av… blod som renner naturlig… det reneste og mektigste, likevel den mest trivielle og mest skremmende typen blod”. Albumet har blitt kåret til et kunstnerisk mesterverk av flere internasjonale medier som Pitchfork og The Guardian, og høstet solid kritikk for sin geniale kommentar til patriarki og kapitalisme gjennom morbid satire og abstrakte paralleller til mensen og det kvinnelige.

Blood Bitch ble tildelt fem stjerner her i GAFFA og vår anmelder beskrev albumet som “kunst av høykvalitet” og understreket Hvals evne til å “utfordre lytteren til å bry seg”.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

06. Car Seat Headrest - Teens Of Denial

Matador/Playground

Teens Of Denial er ”gjennombrudds”-albumet til Will Toledos soveromsprosjekt. Etter å ha gitt ut 8 (!) album selv, på Bandcamp, fikk han endelig muligheten til å ta steget ut av soverommet og inn i studioet – og det sammen med prinsen av grungeproduksjon, Steve Fisk.

Albumet tar lyden av 90-tallets slackerindie og surrer det inn i en innpakning som passer 2016 perfekt. Det inneholder også låten som Smash Mouth (du vet, de med den All Star-låten fra Shrek) kalte årets beste låt, Drunk Drivers / Killer Whales.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

05. Blood Orange - Freetown Sound

Domino/Playground

Har Dev Hynes nådd sitt fulle potensial under Blood Orange-navnet med Freetown Sound – eller er både han og albumet totalt overvurdert? Hat eller elsk. Det har vært diskutert opp og ned etter utgivelsen av albumet tidligere i sommer. Og noen har nok også ment at det ikke har vært en merkbar utvikling i uttrykket siden 2013s Cupid Deluxe.

Det er likevel slik at Freetown Sound føles mer ambisiøs enn de to foregående utspillene fra Blood Orange. Albumet føles også mer som helhet enn Cupid Deluxe og Coastal Grooves gjorde. Låtene er mer forseggjorte, samtidig som det er en søken, oppfinnsomhet og leken tilnærming til det musikalske som gjør at det er vel verdt å dykke ned i de 17 sporene på albumet - om igjen og om igjen.

Et album som enten lå helt i topp på GAFFA-skribentenes personlige lister, eller glimret med sitt fravær.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

04. Radiohead - A Moon Shaped Pool

XL Recordings/Playground

”Et ytterst imponerende kunstverk av et album”, skrev blant annet vår anmelder om A Moon Shaped Pool, det høyst etterlengtete albumet som Radiohead slapp tidligere i år (les hele anmeldelsen her).

Fem år hadde gått siden bandets forrige plate, og ventetiden har for mange vært brutalt lang. Heldigvis viste det seg at den var vel verdt det. Albumet føltes både umiddelbart ved de første gjennomlyttingene samtidig som det har vist seg å tåle å bli hørt igjen og igjen.

Etter å ha gitt ut sin minst umiddelbare plate og stupt ned i avant-elektronika-verdenen med den forrige plata, kom altså A Moon Shaped Pool, etter en lang og elegant utført releasekampanje som begynte med at utvaglte fans fikk kryptiske brev i posten merket ”Burn the Witch”. På albumet tar Radiohead med seg lærdommen de gjorde seg meg King Of Limbs – og baker den inn i noen av sine største og mest ambisiøse låter. Det gjør heller ikke noe at man endelig får True Love Waits på plate, en låt som ble spilt live for første gang i 1995 (!) og har blitt spilt i flere ulike versjoner siden.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

03. Anderson .Paak - Malibu

Steel Wool Entertainment/Border Music Norway

Plutselig var mannen med den tilbakelendte soul-flowen over alt. Med Malibu ble Anderson .Paak en uungåelig skikkelse – uansett hvor man gikk, i hvilket som helst miljø: forkynnelsen av Anderson .Paak var ikke til å komme utenom. Multiinstrumentalisten ble artisten som i 2016 samlet jazz-nørden, r&b-dyrkeren og hiphoperen slik Kendrick samlet dem i 2015.

Malibu lyder som old-school r&b gjort ny, som neosoul og en eksentrisk, ivrig Frank Ocean fusjonert med en syngende Kendrick. Han lyder også som verdens eneste menneske som kan spille trommer og synge samtidig, og faktisk fikse det. 

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

02. David Bowie - ★

Columbia/Sony Music

"Look up here, I’m in heaven". Det er som om ikonet henvender seg direkte til oss fra en annen og fjern verden. Selv hans død skulle bli et kunststykke. Da David Bowie gikk bort kort tid etter utgivelsen av  ble meningen uutholdelig sterk, i retrospekt var det plutselig et farvel han hadde skapt – et siste farvel som viste hvilken musikalske og lyriske kraft som fantes selv i Bowies siste åndetak. 

Albumets låter føles på mange måter friskere og mer kreative enn forgjengeren The Next Days enklere rockelåter og tilbakeblikk til 70-årene. Fra det ti minutter lange tittelsporet med sine ville jazz-utskeielser og skiftende stemninger til avslutningen I Can't Give Everything Away, der han sampler munnspillet fra A New Career In A New Town (fra Low, utgitt i 1977), er et kraftig og mesterlig farvel med en av de største artistene og kunstnerne som har vandret på denne planeten.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

01. Frank Ocean - Blonde

Boys Don't Cry

Hvem hadde trodd at årets mest etterlengtete, mest hypete og mest omtalte album (for det må vel være det?) også skulle vise seg å være det aller beste, det som innfridde aller mest og det som for alvor sørget for at vi glemte all død og elendighet som dessverre også har preget musikkåret 2016?

Sjelden har et album hatt så mange utgivelsesdatoer og titler som dette, og sjelden har hypen vært så stor, forventningene så høye. Det ble hintet til det i lang tid, og det gikk lang tid før det kom. Men så, natt til 21. august, kom det endelig – Frank Oceans oppfølger til Channel Orange fra 2012.

Og det innfridde, søren meg, og overraskende nok. All "hypen-ødelegger-resultatet"-skepsis ble regelrett skjøvet til side.

Det gjorde heller ikke noe at albumet fikk en slags ”prequel” i form av Endless, et betydelig mer flytende album, som la en slags føring på hva som skulle komme.

Med en rå rekke samarbeidspartnere sentrert rundt Ocean selv er Blonde et moderne mesterverk av en plate. Hvor ofte er det man hører Beyoncé kun synge backup-vokal, etterfulgt av lo-fi-soveromspopvirtous Alex G sin gitarspilling noen låter senere?

Frank Ocean laget årets beste album ved å rive ned og bygge opp det man trodde r&b var.

Cover

Hør albumet på Spotify eller Apple Music.

Du finner alle albumene, 50-01, i denne spillelisten:

 

ANNONCE