Nyhet

Ny festival i Bergen

Den aller første utgaven av festivalen Radar går av stabelen på Hulen mot midten av juli. De første artistene ble offentliggjort i dag.

Dypt inne i Nygårdshøyden – i det som var en av Sivilforsvarets alarmstasjoner – ligger det studentdrevne utestedet Hulen, som siden 1969 har holdt det gående med tilstelninger, alkoholservering og konsertvirksomhet, og opp gjennom årene har det blitt avholdt så mange konserter på stedet at listen over band som ikke har spilt på stedet nok er kortere enn listen over band som faktisk har opptrådd inne i haugen på Møhlenpris.

Hulen er også arenaen når Bergen i dag fikk en ny festival i form av Radar.

I følge festivalens egne vedtekter skal de fylle et kulturelt tomrom som visstnok har gjort seg gjeldende i Bergen. Festivalen – med sin Hulen-tilknytning – skal også være med på å fremme Møhlenpris som bydel, blant annet ved å benytte seg av bydelsforankrede aktører.

Festivalen skal etter planen arrangeres fra 11. til 14. juli, og når festivalen først presenterer seg selv, er det med nyheten om at de fire, første navnene allerede har blitt føyd til festivalplakaten med penbergensk løkkeskrift av aller edleste sort.

Det mest lokale navnet Radar kan offentliggjøre i denne omgangen, er det telemarksorienterte og bergensbaserte bandet Verdensrommet (bildet), som formodentlig er gode og varme i konsertjoggedressene sine etter å ha spilt på by:Larm i februar. Til stede på Verdensrommets konsert på Rockefeller Annex, var GAFFAs Aslaug Olette Klausen, som kunne melde om et band med gode hensikter, men som kanskje hadde en dårlig dag.

– Verdensrommet kler ellers sitt navn, eller motsatt. Popen er luftig og svevende, men har samtidig noe forbausende traust over seg. Dette ble forsterket av en stødig, fremoverlent positur hos så vel vokalist som resten av bandets relativt statiske fremtreden. Det ble på mange måter et pop-svev på stedet hvil. Det var imidlertid ikke noe å si på viljen til lage letthet. Og på sett og vis lyktes de, når de dro seg vekk fra de største vyene og i stedet flørtet med lydlige dansetrinn så mange andre bergensere behersker så godt. Eller når de tok opp i seg at space-pop også kan ordspilles til speisa, forstått som psykedelia. Da var de et par låter nærmere de stjerner de så åpenbart sikter mot, skrev Klausen om konserten.

Talent ligger i slekta, sies det, for mens hennes far akkurat fullførte sin 2700 sider lange utgreiing om Bjørnstjerne Bjørnsons liv og levnet, har Ine Hoem markert seg sterkt i den siste tiden, blant annet med låten «Get It Off». Ved siden av sitt solovirke er hun også nokså kjent som vokalist i bandet Pelbo, sammen med blant andre Sunswitch-tubaist Kristoffer Lo og Highasakite-trommeslager Trond Bersu. Hoem har også arvet sin fars skarpe penn – i begynnelsen av februar rettet hun i en kronikk skarp kritikk mot NRKs musikksatsing i kjølvannet av nedleggelsen av Lydverket, og stilte seg svært negativ til tingenes tilstand. 

Helsinki-sisaret i Le Corps Mince du Françoise – eller LCMDF, som de gjerne liker å forkorte seg selv til – returnerer til Norge, etter at de i februar spilte i Oslo under by:Larm. En av deres konserter ble avholdt på utestedet Jaeger, hvor GAFFAs Eskil Olaf Vestre til stede, og kunne melde om et noe slitt elektropopkonsept i full metamorfose.

– Det var da LCMDF spilte det materialet fra debutskiva som likner aller mest på de to sistnevnte at ting fungerte aller dårligst denne kvelden – det kjennes allerede veldig lenge siden ut siden dette uttrykket var på sitt heteste, og i dag føles det som et noe slitsomt fossil fra det forrige årtiet. Langt bedre fungerte det når de forhåndsprogrammerte elementene ble droppet og Mia fikk vise frem sine gitarferdigheter. Når den rocka og nye singelen «Paranoia» ble presentert som nest siste nummer, føltes det rett og slett som en nedtur, da obligatoriske, men slitte «Gandhi» fra førstealbumet skulle avslutte festlighetene etterpå. Det mest punk-aktige av det nye materialet virket særdeles lovende, og man skal ikke se bort fra at fullengder nummer to kan komme til å treffe en nerve igjen – og kanskje til og med ha litt lengre holdbarhetsdato, skrev Vestre om finnenes opptreden.

Det siste navnet Radar slenger i det nypolerte salongbordet i denne omgangen er amerikanske Com Truise, som er kunstnernavnet til produsenten og kosmopolitten Seth Haley fra New York, USA. Når mennesker har forsøkt å stikkordkarakterisere Haleys musikk, har ord som «sommer», «sex» og «sleaze» gjort seg store i ordskyen, og noen har også skutt inn «synth», «retro» og «åttitall», noe som bør gi en en god pekepinn på hva det er Com Truise står for, hva det er Seth Haley ordner inne på arbeidsrommet sitt – svært tilbakeskuende, men likevel svært tidsriktig lo-fi-elektronika. Haley har også remikset artister som Neon Indian og Daft Punk.

Radar arrangeres altså fra torsdag 11. juli til søndag 14. juli. På torsdagen vil festivalen presentere lokale artister, mens fredag og lørdag vil være festivalens hoveddager, med fullt program på Hulen. Søndag 14. juli vil det arrangeres utendørskonsert på Møhlenpris – dersom det til tider nådeløse bergensklimaet tillater det.

ANNONCE