Den amerikansk-britiske crooneren kan se tilbake på en lang og svært variert karriere.
Den amerikansk-britiske crooneren Scott Walker – som i før nyttår slapp albumet «Bish Bosch» – fyller sytti år i dag.
Walker er nok mest kjent for sine fire melankolske soloalbum, som han utga i årene 1967 til 1969: «Scott», «Scott 2», «Scott 3» og «Scott 4». Før dette var han bassist og vokalist i popbandet The Walker Brothers, og fra midten av åttitallet har han gitt ut et lite knippe eksperimentelle album.
Walker ble født Noel Scott Engel i byen Hamilton i den amerikanske delstaten Ohio, 9. januar 1943. Som tenåring flyttet han til Los Angeles sammen med sin mor, og her begynte han å spille musikk – og han utmerket seg som sanger og tenåringsidol, blant annet gjennom flere singelutgivelser under navnet Scotty Engel. I 1961 møtte han musikeren John Maus, som opptrådde under navnet John Walker. De to begynte å spille sammen og stiftet i 1964 bandet The Walker Brothers med John på sang og gitar og Scott på bass og kor. Senere samme år ble bandet utvidet med trommeslageren Gary Leeds. På John Walkers oppfordring tok de andre medlemmene kunstneretternavnene Walker.
I 1965 flyttet bandet over dammen til London, og ble på den måten et slags motbølge til de krusningene The Beatles sto for i deres hjemland. Med Scotts karakteristiske barytonstemme i front fikk bandet sitt gjennombrudd, men selv om bandet toppet de engelske hitlistene ved flere anledninger, gikk de i oppløsning i 1967 grunnet kunstneriske uoverensstemmelser. Scott Walker innledet deretter en solokarriere, og hans fire, første soloplater med melankolske ballader og stort orkester har i dag klassikerstatus. Mellom «Scott 3» og «Scott 4» utga dessuten Walker et coveralbum, som han siden har trukket tilbake, da han ikke var tilfreds med innholdet.
Det samme gjelder de fem albumene han utga i perioden 1970 til 1974, som i all hovedsak bestod av coverlåter og halvslapp country-pop. Hans to første soloalbum solgte godt, mens han på «Scott 3» hadde blitt stadig mer eksperimentell, noe som gjorde at salgstallene til «Scott 4» stupte. Plateselskapet krevde at Walkers uttrykk ble snillere, og dermed ble hans uttrykk også heller daft i disse årene. Disse albumene er nå som rariteter å regne, da de ikke har blitt nyutgitt.
Walker medvirket fra 1975 i en treårig gjendannelse av The Walker Brothers, som resulterte i tre nye album, med «Nite Flights» (1978) som det definitive høydepunktet. Deretter tok det hele seks år før Walker på nytt ga ut solomateriale, med «Climate of Hunter» i 1984. Deretter kom «Tilt» (1995), «The Drift» (2006) og altså senest «Bish Bosch» (2012). Hans to siste album utkom på det britiske plateselskapet 4AD.
Walker var også mannen som produserte det som – inntil videre – er Pulps siste album, «We Love Life» fra 2001. I 2006 kunne han oppleves i dokumentarfilmen «30 Century man», og i 2009 medvirket han på Bat For Lashes-albumet «Two Suns». Hans sanger er tolket av artister og band som David Bowie, Simon Raymonde (tidligere kjent fra Cocteau Twins) og Deerhunter.
Scott Walker-spilleliste på Spotify.
Hør hans lille mesterverk fra «Scott 3», «Copenhagen»:
…eller «Epizootics!» fra «Bish Bosch»: