Han var medlem av en av 1960-tallets mest omsvermede og mestselgende band, og er i begynnelsen av desember klar med sitt fjortende studioalbum.
Som medlem av The Walker Brothers, var den amerikanske bassisten og sangeren Scott Walker en av de mest populære artistene på 1960-tallet. Deres fanklubb hadde lenge flere medlemmer enn The Beatles' fanklubb, og om de spilte i Frankrike, England eller Japan, ble de møtt med horder av hylende ungjenter.
Walker gikk etter hvert lei av ungpikeidolstatusen, og gikk solo. Hans debutalbum som soloartist – som enkelt og greit fikk navnet «Scott» – ble sluppet i 1967. Senere fulgte «Scott 2», «Scott 3» og «Scott 4». Disse albumene er tidløse klassikere, men sistnevnte album solgte så dårlig at han ble tvunget til å inngå et kompromiss med plateselskapet: Skriv mer tilgjengelige sanger, eller mist platekontrakten.
Deretter fulgte en rekke country-inspirerte album fra sangeren, før han trakk seg inn i sneglehuset, bare avløst av en rekke The Walker Brothers-album mot slutten av 1970-tallet.
Siden har Walker sluppet bare en håndfull soloalbum, som regel ett hvert tiår. I 1984 kom «The Climate of Hunter», i 1995 kom «Tilt» og i 2006 kom «The Drift». På disse albumene hadde Walker blitt adskillig mørkere og mer avantgarde, og hans karakteristiske crooner-vokal hadde fått kvaliteter som minnet mer om opera enn om pop.
Albumet ble anmeldt av GAFFAs Ole Rosenstand Svidt, som ga plata fem stjerner.
– Scott Walker er en vaskeekte kultfigur. Kjent for især sine melankolske crooner-plater fra slutten av sekstitallet, for å sjelden spiller konserter og stille opp i intervjuer og for – motsatt av mange andre musikere – å eksperimentere mer og mer med årene. Og «The Drift», 63-årige Walkers første studioalbum på elleve år, er absolutt heller ikke for barn. Walker anno 2006 befinner seg et sted mellom avansert crooner-pop, opera og avantgarde. Hans nesten hysterisk følelsesfulle stemme får Antony (fra The Johnsons) til å lyde som en tilfeldig pub-sanger, og de ti låtene med en gjennomsnittslengde på syv minutter er musikalsk og tekstmessig mildt sagt uforutsigelige. Passasjer av romantisk skjønnhet avløses plutselig av voldsom støy, og strykere og blåsere møter metallisk slagverk, elektronisk knitring, samples og ordrike, komplekse tekster, men etter adskillige avspillinger åpenbarer det seg en form for orden. «The Drift» er vanskelig å komme inn i, men er omvendt også vanskelig å gi slipp på, med sine uendelige nyanserikgdom. Det er materiale nok til de neste elleve årene, skrev Svidt.
Nå – «bare» seks år etter slippet av «The Drift» – har detaljer om Walkers nye album dukket opp på nettet. For litt siden dukket et kryptisk bilde med påskriften «Bish Bosch» opp på tumblr-siden til 4AD, Walkers plateselskap. Nå har tittelen dukket opp igjen, denne gang som en fremtidig utgivelse fra Walker på netthandelstedet Amazon. I følge Amazon gis platen ut mandag 3. desember.
