Dan Deacon til Norge

I dag kom nyheten om at den baltimorebaserte komponisten og elektronikanerden Dan Deacon er bekreftet til å spille på Revolver i Oslo. Dette skal etter planen skje tirsdag 26. februar, og konserten vil være Deacons første i Norge.

I september spilte Deacon på Reeperbahn i Hamburg. GAFFAs Kjetil Sandlund var til stede på det han etter hvert ble i tvil om burde omtales som en konsert.

– Det er ingen som skal beskylde Dan Deacon for å være normal. Hele personen er om mulig den nøyaktige kontrast til byggets grå fasade der han leverer sin merkverdige blanding av støy og dansbare beats. Alt dette mens en merkelig innretning, en søyle fylt med lys og en dødningskalle, står og blinker manisk. Med seg har Deacon to trommeslagere på scenen, selv tilbringer han hele konserten nede på gulvet med publikum. Kanskje er det feil å snakke om dette som en konsert overhodet? Den første halvparten snakker Deacon mer enn han spiller, og kommer opp med det ene rare innfallet etter det andre. Først må publikum stille seg i en sirkel og to blir plukket ut til å en dance-off i midten, så deles hele publikum inn i to halvdeler hvor hver får hver sin leder, for så å gjenskape dansekampen fra Michael Jacksons «Beat It»-video. Helt til slutt får han godt over halve publikum til å delta på å enorm polynese ut av lokalet, opp en etasje og ned og inn igjen. Resten av konserten står mer i musikkens navn, og selv om det er lett at dette kommer i skyggen med så mye klovneri, klarer Deacon å vise hvorfor det er på høy tid at noen booker ham til Norge, skrev profetiske Sandlund den gang, og ga konserten fem stjerner.

Deacon debuterte for drøyt ti år siden med dens svært indie-titulerte utgivelsen «Green Cobra Is Awesome vs. The Sun», og siden den gang har han rukket å utgi et solid knippe album, EP-er, singler og soundtracks. I august kom hans foreløpig siste album, «America». Albumet ble anmeldt av GAFFAs Tor Hernan Floor, som kalte det et mesterverk fra en mann som måtte være av halvt kybernetisk opprinnelse.

– Ført i bresjen av platens to første singler, «True Thrush» og «Lots», bygger Dan Deacon frem en geografisk lytteropplevelse av Amerika (i hvert fall er det hva det er uttalt å være ifølge skaperen selv), som tar deg med på en psykedelisk musikkreise gjennom alt fra drone, elektronika til shoegaze og klassisk musikk, hvor alt blandes sammen til en perfekt dose moderne klubbmusikk. «America» står alltid i en vippeposisjon mellom å være en musikalsk kjærlighetserklæring til klubbscenen, og en slags kvasipolitisisk kommentar til amerikansk utenrikspolitikk. Sjekk for eksempel ut vinylutgaven som selges med et eget flagg (!). Og når sant skal sies så lykkes den i grunn svært godt som begge deler. Man hører det man vil høre i Dan Deacons musikk, og platen inneholder en rekke låter som du kan se dansegulv over hele verden eksplodere av glede til, og de som krever flere langdryge filosofiske gjennomlyttinger – sjekk ut «USA Is A Monster» og de tre sammenhengende sporene etter. Dette er en sånn plate som svært få vil like, men som noen vil elske, uten at man egentlig forstår helt hvorfor man gjør noen av delene. Men uansett er det vanskelig både for elskerne og haterne å ta fra Deacons musikk det faktum at det finnes øyeblikk i livet, som dette, som er en perfekt anledning til å drømme seg langt bort, skrev Floor, og ga albumet fem stjerner.