Når sangeren gjenutgir «Born To Die» i november, inkluderer denne utgivelsen sju nye låter.
Nå som sommeren er godt i gang, er det kanskje ikke så mange som tenker på verken julegavehandel eller julegaveønsker. Likevel kan Lana Del Rey-fans nå føye et album på listen. Sangerinnen gjenutgir sitt debutalbum – for øvrig med tittelen «Born To Die – Paradise Edition» – i november, vil denne utgivelsen inkludere sju nye låter fra artisten.
Den myteomspunnede popkometen ga i januar ut sitt lenge bebudede og etterlengtede debutalbum, en utgivelse GAFFAs redaktør Øyvind Rones vurderte til å være over middels bra.
– Lana Del Rey er helt klart en liten nøtt å knekke, men noen enkle fakta kan man konstatere med én gang. For eksempel er «Born To Die» er stappet til randen med ekstremt dramatiske kjærlighetsballader – massive strykerarrangementer blandet med en vokal som er sukkersøt i ett øyeblikk og gangster i det neste. Hun har kanskje ikke så mange triks på lur, men de hun har, er til gjengjeld svært tiltalende. Det er blant annet fint å høre at balladen slett ikke er død, langt derifra. Det virker nesten som at det er verdens undergang for Lana Del Rey, men bare dersom hun ikke klarer å kjenne skikkelig på følelsene sine i ett eneste sekund. Nettopp dette er overført til «Born To Die» i aller høyeste grad - både på godt og vondt, skrev Rones, som ga plata fire stjerner.
I juni opptrådde sangerinnen for første gang i Skandinavia på Hove-festivalen utenfor Arendal. Etter hennes mye omtale og smått bedøvede Saturday Night Live-opptreden i januar I år, var det knyttet forventinger til om hun klarte å levere varene live – hvis man skulle tolke begrepet «å levere varene» som å gjøre alt annet enn å lulle Hove-festivalens teenage wasteland inn i en sukkersøt søvn. GAFFAs festivalkorrespondent Tord Litleskare var til stede, og betegnet hennes opptreden som «glamorøs og småkjedelig», tilt ross for hennes – kanskje noe overraskende – utadvendte scenefremtoning, som går mot det imaget hun har fremvist på blant annet sine musikkvideoer.
Javisst, hun har sjarm, der hun ler og flørter med publikum, og selv om det låter bra musikalsk, blir det til tider vel kjedelig på Amfiet. Det er ikke særlig spenn i låtene, og det er først når den store hiten «Video Games» blir spilt mot slutten av konserten, at det er mulig å skjønne hvorfor dama har fått en enorm oppmerksomhet det siste året. Mens hun synger «Watching me get undressed, take that body downtown» løfter hun frekt på den hvite kjolen og stikker tungen ut mellom tennene, noe som selvfølgelig skaper bra med jubel i et stappfullt Amfiet. Vokalmessig er det få problemer å spore, bortsett fra noen småsure toner midtveis i settet. «National Anthem» blir, for all del, en fin avslutning på hennes tre kvarter lange opptreden, men det savnes variasjon i låtene hennes. Det blir rett og slett litt kjedelig musikalsk, selv om Lana skal ha all ære for sitt publikumstekke i aften, skrev Litleskare.
