Festivalen adderer på programmet med tre ganger norsk. To som har markert seg i løpet som var, samt én ringrev som nå prøver lykken på nyutstaket kurs.
Programmet til Øyafestivalen er langt fra komplett enda, all den tid vi fortsatt bare teller midten av desember. Mye kan skje frem mot den magiske uken i august, men allerede nå tegner festivalen seg å bli svært så fornøyelig.
Før kom nyheten om at britpoplegenden i Blur er booket til å spille i Middelalderparken, mens det øvrige programmet består av band og artister som Haim, Okkultokrati, Tønes, Of Monsters and Men, Sandra Kolstad, Rebekka Karijord og John Olav Nilsen og Gjengen, for å bare nevne noen.
Den norske kontingenten på festivalen er altså så langt relativt sterk, og i dag kunne Øyafestivalen bekrefte at de har booket nok en liten gjeng landsmenn.
Bergenbandet Blood Command har blandet fengende rockeriff med hardcoreestetiske grep, og når man får Silje Tombres karakteristiske vokal på toppen av det hele, får man et relativt unikt lydbilde. I oktober ble bandet booket til by:Larm, kort tid etter at deres andre studioalbum, «Funeral Beach», ble sluppet.
Albumet ble anmeldt av Robin sande, som mente at bandet på ingen måte overrasket på sin andre langspiller, men at de heller ikke behøvde det.
– Blood Command har ikke forandret seg nevneverdig siden «Ghostclocks» ble gitt ut for for et par år siden. Fortsatt er det band som Fugazi, Hot Snakes og Drive Like Jehu som det er mest naturlig å peke på som inspirasjoner. Band som altså på slutten av 80-tallet og store deler av 90-tallet var pionerer i utviklingen av rendyrket hardcore i retning mot emo i sin opprinnelige betydning. I dette spennet finner vi altså Blood Command. Bandet har et kommersielt tilsnitt som få andre med føtter i hardcore-leiren har, og fornekter seg heller ikke å flørte med pop og allsang. Det beviser de til fulle på Funeral Beach, og både «Here Next To Murder» og «True North» er drivende låter som har en slik appell i seg. Men Funeral Beach er på langt nær et glattpolert verk. Silje Tombres dyriske vokal gir platen et unikt, energiske og skittent særpreg som gjør at Blood Command fortsatt hører best hjemme i sin egendefinerte «deathpop»-kategori, skrev Sande og ga albumet fem stjerner.
I begynnelsen av november slapp Nils Bech sitt andre album, etter at han i en tid hadde sluppet små smakebiter i form av flotte musikkvideoer og en tolvtommer-EP. Albumet ble anmeldt av GAFFAs Charlotte Wallin, som mente at Bechs vilje til å tviholde på albumets gjennomgående tematikk, løftet albumet adskillige hakk.
– Der stemningen går i bølgedaler gjennom sporlisten følger følelsene med, og du blir tatt på en reise gjennom både lykke og sårhet. De største kontrastene finner du mellom upbeat-låten «When You Looked At Me», og den melankolske «Breaking Patterns Part 2». Førstnevnte beskriver det første romantiske møtet mellom to mennesker og den andre beskriver det følgende samlivsbruddet. Helheten i albumet er imponerende, og det er tydelig at Bech har valgt det rette teamet for sitt andre studioalbum. Det at han har tviholdt på den røde tråden har bidratt til å løfte albumet til et høyere nivå, skrev Wallin om albumet, som fikk fem velfortjente stjerner. Albumet havnet også på en svært hederlig tyvendeplass da GAFFA kåret årets beste album.
Rosinen pølsen i denne runden med booking, er utvilsomt at festivalen har sikret seg navnetrekket til den tidligere Lukestar-frontmannen Truls Heggero (bildet), som nå simpelthen bare går under sitt eget fornavn, slik andre storheter før ham har gjort, eksempelvis Napoleon, Fabio og Prince.
På den siste dagen i august i år takket Lukestar for seg med en rimelig spektakulær avskjedskonsert på Parkteatret. Truls har siden den tid gått videre med andre prosjekter, blant annet bidro han på vokal på Karpe Diems «Kors På Halsen, Ti Kniver I Hjertet, Mor Og Far I Døden», og han har også i senere tid turnert med duoen.
Nå står imidlertid Heggero på egne ben, og er booket til Øyafestivalen 2013. Akkurat hva det er Heggero kommer til å servere når han er vel ankommet scenen på Øya, er det få som i skrivende stund vet helt eksakt, men Truls har med tiden røpt en forkjærlighet for R&B, og den heteste poteten i kørja er at han vil slå seg opp som lidenskapelig R&B-sanger i et kjølig elektronikalandskap, noe som for mange er en noe uventet karriereretning. Likevel, med mannens utvilsomme teft for låtskriving, skal man ikke se vekk fra at også denne epoken i Heggeros karriere kan bli gullkantet og overstrødd med klassiske låter – aksentuert av at mannen bak produsentspakene heter Thomas Eriksen.
Første singel fra Truls slippes etter planen i februar.
