"The 1975s Matt Healy er lei av sexprat."
GAFFAS DAVÆRENDE JOURNALIST, SILJE STRØMMEN, SATTE SEG FOR ET TIÅR SIDEN NED MED VOKALISTEN I THE 1975, MATT HEALY.
– Du vet at det allerede står jenter utenfor hovedinngangen og venter på deg?
– Ja, jeg vet – det er galskap, utbryter vokalist Matt Healy oppgitt.
Det regner, det blåser, og alle bevegelser utendørs foregår med skuldrene hevet, blikket ned og raske skritt. Eller – som jentegjengen som står utenfor gjør – i grupper, med ullskjerf tullet rundt halsen og armene i kors.
Matthew Healy sitter hengslete i en sofa. Med den karakteristiske krøllete luggen i fjeset og skjorta akkurat knappet langt nok opp til å vise tatoveringen som preger brystet, prøver Healy å gjøre rede for hva bandet har vært gjennom det siste året:
– Jeg fatter det fortsatt ikke helt. For meg har det siste året vært en stor dis av kontinenter, mennesker og opplevelser.
Ingen sellouts
The 1975 dukket tilsynelatende opp fra intet med singelen Chocolate i løpet av våren 2013. Den ble raskt et hit, og bandet ble booket til alle store festivaler, inkludert Hovefestivalen. Samtidig kom kritikerne på banen og hevdet de var for polerte, for påtatte og for pretensiøse.
Kritikken kom ikke bare fra musikkjournalister og andre bransjefolk. Også folk som lenge hadde hørt på bandet hevdet at de nå hadde solgt sjela si til de store plateselskapene, og mistet seg selv i prosessen.
– Om vi skal snakke om dette, noe jeg sjeldent gjør, skal jeg oppklare en del ting. Jeg har et arbeidsforhold til flere selskaper, men bortsett fra samtaler om hvordan vi skal promotere platen har vi ikke et kreativt forhold. Alt kommer fra oss. Vi ga de en CD og sa "dette er albumet".
Den selvtitulerte debutplata The 1975 debuterte i september 2013 med førsteplass på den britiske albumlista. I forkant hadde EP'ene Music For Cars, IV og Sex skaffet guttegjengen fans langt utenfor England. Det ikke alle vet er at albumet allerede var ferdig før arbeidet med EP'ene ble påbegynt, og at de gav seg selv én uke på hver EP. – Vi har ikke gjenoppfunnet hjulet, men vi har vært smarte – nettopp fordi vi bryr oss så mye om musikken. Vi er ikke en gjeng opphissede unger som startet band da vi var 18 fordi vi ville spille i band. Vi er nerdete musikere som, i en del av en prosess, lærte oss å være et band. Vi startet det som var vårt favorittband, og så viste det seg å også bli andres favorittband.
OMG, fuck me
Det er ikke til å komme unna at en stor del av The 1975s fanskare består av jenter i begynnelsen av 20-årene med Instagramkontoer. Det kommer tydelig frem når man gjør et søk på Instagram. Under bilder av guttene er kommentarene "I want you Matty" og "I love you" gjengangere.
– I begynnelsen var det ganske spennende, men etter hvert har det egentlig blitt mer forvirrende fordi vi ikke er et typisk boyband. Vi har blitt en slags inngangsport for den typen jenter som er litt fan av Sylvia Plath, men som fortsatt har et behov for å knytte kontakt til attraktive gutter. At jenter kom for å se oss var i begynnelsen utrolig spennende, men etter hvert begynte jeg å slite med at jeg også ble en figur av intellektuelt begjær. Det freaker meg ut. Jeg ønsker å flytte hele "omg, fuck me Matty"-samtalen over til en dialog om hvor viktige de er. Jeg må være litt feminist.
Dop og damer
At Matthew Healy, fyren som stort sett skriver tekster om sex og dop, skal fortelle 18-år gamle jenter hvor viktige de er kan lett høres feil ut. Men, som han selv sier, "jeg skriver bare låter basert på det jeg på det tidspunktet kjente til".
– Jeg har aldri sagt "gå ut og ta dop", jeg forteller hvor urolig bruken av det har gjort meg. Låter som Money er desperate, triste sanger. Da jeg skrev låtene på The 1975 skrev jeg bare om de tingene jeg visste noe om. Jeg visste ikke at om tre år ville 14 år gamle jenter være føkkings besatt av meg. Jeg vet ikke hva det neste albumet kommer til å handle om. Samtidig kan jeg ikke si at jeg er helt upåvirket av ansvaret som har kommet med vår økende popularitet.
