Artikkel

Sammenlignes alltid med Beach Boys: – Jeg skjønner det ikke. For meg er det helt tåpelig

GAFFA.no – alt om musikk!

Har de gitt seg for lengst? Er de omkomne? Nei, de er mer aktive enn noen gang. GAFFA ble med Animal Collective på en biltur i det nord-østlige USA. 

«Det har vært interessant å ha disse samtalene med folk om denne plata fordi alle starter med omtrent samme spørsmål, ´Nå, det har gått seks år siden deres siste skive. Hvorfor?´»

Animal Collectives Deakin (eller Josh Dibb som han egentlig heter) forteller meg dette i en videosamtale i slutten av januar, bare dager etter at en kraftig snøstorm har feid over USAs nordøst side og nærmest stengte ned hjembyen hans Baltimore. Det er herfra han ringer meg nå. Han kjører gjennom tomme gater mens vi snakker, og bruker en mobilholder festet i aircondition-luftehullene der mobilen henger i en slik posisjon at jeg ser ham med hendene på rattet og en stor pakke tørkerull som ligger på et nedslått sete i bagasjerommet.

Bilkjøringens samtalekunst

Normalt ville jeg være forsiktig med å gjøre et intervju med noen som kommuniserer fra bak rattet på et motorkjøretøy i en tungt nedsnødd by, redd for at distraksjonene i dialogen vår og plikten til å nå og da kikke samtalepartneren i øynene skulle bidra til firefelts kø.

Men likevel kan jeg ikke si jeg ikke er glad for at det var her jeg fikk tak i han. Jeg anser bilkjøring som noe som virkelig bidrar til vidtspennende, flytende samtaler, og vi er her for å snakke om gruppas siste plate, Time Skiffs, ganske visst deres første på seks år. Han har på seg setebelte, tross alt.

Lever de fortsatt?

Siden Animal Collectives siste skive, 2016s Painting With, har det vært noe som ligner en kulturomspennende beregning av innflytelsen gruppa har utøvd over de nå mer enn to tiårene de har eksistert som band. Denne kollektive refleksjonen rundt arven deres når muligens sitt klimaks i 2019 med publiseringen av Larry Fitzmaurices artikkel i Pitchfork kalt «Animal Collective’s Merriweather Post Pavilion Was Radical Enough to Redefine Indie Music: Why Didn’t It?».

LES MER: Pophistoriens mørkeste album

Selv om artikkelen er innsiktsfull om hvor viktig den plata var for musikk generelt, ikke bare for «indie»-kulturen, kunne man lett tenke mens man leste den, om man ikke visste bedre, at gruppa for lengst hadde gitt seg eller at de muligens var omkomne.

Mens jeg snakker med Deakin, blir det tydelig at sannheten langt på vei er stikk motsatt. «Sannheten er at vi har vært veldig aktive de siste seks årene,» fortsetter han og lister opp de tre EP-ene, to live-album, et videoalbum, et filmsoundtrack og to solo album fra Avey Tare samt ett fra Panda Bear som alle har blitt utgitt over de mellomliggende årene. «Jeg tror narrativet liksom er, åja det har gått seks år. Og jeg tror at følelsen for meg er at …shit, jeg føler vi er mer levende og mer opptatt enn vi noen gang har vært. Vi har større tilgang til alle disse forskjellige uttrykksmåtene enn vi noengang har hatt. Og det føles spennende. Og det har bare vært gøy.»

Konseptet band dekonstruert

Det som startet i foreldrenes kjeller i Baltimore, Maryland tok lang tid på å utvikle seg til det folk har lært å kjenne som Animal Collectives signatursound og tilstedeværelse på scenen. I begynnelsen var hvert medlem sin egen entitet og slapp egne album under et mangfold av pseudonymer på et plateselskap Deakin hadde grunnlagt, kalt Animal. «Hele idéen var at vi skulle bruke plateselskapet som en slags front for alle de ulike musikalske uttrykkene vi hadde. Og vi ville ikke at det skulle være sånn at folk kjente oss som det bandet med det bandnavnet, der Dave sang, jeg spilte gitar og Noah spilte trommer.»

LES MER: De ble cancelled, men nå er de tilbake

Time Skiffs er første album hvor alle fire bandmedlemmene er med siden Centipede Hz fra 2012. I dag, ikke lenger på høyden av suksess, men mer aktivt arbeidende og mangfoldig i utgivelsene enn de noen gang har vært, er de plutselig, i midten av 40-åra, nærmere å realisere den originale idéen bak Animal Collective som musikalsk uttrykksmiddel enn noensinne. «Denne perioden føles nesten nærmere det vi originalt så for oss enn det har gjort før,» forteller Deakin. «Dette er noe vi kom frem til tidlig: vi visste at hvis vi begrenset våre egne uttrykkskilder for å bare være bandet, hadde ikke dette vart så lenge. Vi hadde gått fra besinnelsen.»

Den nye plata

Time Skiffs henter frem en følelse av ro og sammenheng som kjennes tydelig ny, en velkomstgave etter den polyfone popkakofonien i deres to tidligere verk. Selv om det ble skrevet sammen som band i 2018 og 2019, er albumet det første de har spilt inn uten å være alle sammen i samme rom. En følge av pandemien, forklarer Deakin, men ikke nødvendigvis ukjent farvann. Muligens mer enn noen andre, var Animal Collective godt utstyrt til å bryne seg på pandemiens logistiske utfordringer. De har faktisk ikke bodd i samme by siden 2004 da Panda Bear flyttet til Lisboa i Portugal og de andre medlemmene spredde seg over nordøst-USA. Og til tross for dette klarte de å bli en av de fremste headlinerne på 2000-tallet.

I tiden før utgivelsen av Time Skiffs, flyter pressen over av sammenlikninger med Strawberry Jam fra 2007, men for meg føles denne sammenlikningen feilslått. Live-innspillingen og det rytmetunge fokuset gjenkaller, om noe, den utmerkede EP-en Fall Be Kind. Når du er et band som er så særegent og vanskelig å klassifisere som Animal Collective, med en diskografi som er så rik og variert som deres, er det krevende å ikke bruke tidligere utgivelser som referansepunkter for nyutgivelser, rett og slett fordi det ikke finnes noe annet der ute som slår deg som en fullgod sammenlikning. Dette er en tendens i musikkjournalistikken som Deakin er godt klar over.

LES MER: Seks artister som sluttet å spille egen låt

«Det gir mening at folk skaper de forbindelsene,» forteller Deakin da jeg spør om referansepunkter til det nye albumet. «Men vi gjør ikke det. Hvis noe, er det heller motsatt. Hvis vi noen gang lager noe som føles for mye på en prikk som noe vi tidligere har gjort, vil gjerne noen i bandet si ‘Å, dette er altfor likt X’.»

Beach Boys? Vi? Hæ?

En ting han ikke forstår er likevel Beach Boys-sammenlikningene. «Jeg blir fortsatt forvirret når folk refererer til the Beach Boys. Jeg skjønner det ikke. For meg er det helt tåpelig. Det er som om de er det eneste bandet som har brukt harmonier.» Musikken på Time Skiffs, heller enn å likne Brian Wilson, er mer egnet til å fremkalle navnet Scott Walker, et annet 60-talls popidol som etablerte seg som soloartist i ytterområdet av det som kan klassifiseres, der pop gir etter for avantgarden. Panda Bear-ledede «Walker» på Time Skiffs er en låt skrevet til minne om Walkers bortgang i 2019.

Innen samtalen vår nærmet seg slutten, hadde Deakin kommet trygt frem. Vi fortsatte å snakke om den kommende turnéen mens vi sto på parkeringsplassen, hvor enn den lå.

Animal Collective legger ut på Europaturné i november. Hør det nye albumet her:

 

LES FLERE INTERVJUER PÅ GAFFA.NO:

– The Wombats
– Highasakite
– Hedda Mae
– Jonas Alaska
– David Bowie
– Girl in red
– Saweetie
Honningbarna
Pinegrove

ANNONCE