Fra Sexy og vågal pop til sexy og tam countrypop; Gwen Stefani har dessverre vokst opp.
Da jeg var 7 år grein jeg meg meg til min første CD fra bensinstasjonen; The Sweet Escape av Gwen Stefani.
Coveret avbildet en Popstjerne, en vakker kvinne med platinablondt og skinnende hår. En minimalistisk og luksuriøs stil preget det hele, hun så ut som det en 7 åring tenker er hele Hollywood.
Hun var edgy og vågal og jeg skulle bli som henne.
Ikke visste jeg at jeg 18 år senere skulle sitte arbeidsledig som 24 åring og ikke råd til å vedlikeholde et platinablondt hår, med et alt for høyt studielån som resultat av en alt for lang karriere på Blindern. Da jeg fikk mulighet til å anmelde Stefanis femte og nyeste studioalbum, så jeg for meg at jeg skulle oppleve en slags renessanse; et kick i systemet av typen det jeg følte første gang jeg ble introdusert for No Doubt -sangerinnens soloprosjekt.
Men tvert imot, dette nye albumet føles jevnt over tregt og nedtrykkende antiklimaks. Dette var ikke vågalt, men polert og enkel popmusikk, med snev av rock og country. En periode var Gwen ikonet mitt, men den tid er altså over. Du vil kunne sette på albumet og potensielt like det du hører, om du kan si deg fornøyd med generisk popmusikk à la Taylor Swift. Min mor kunne sikkert hørt gjennom det hele noenlunde fornøyd. Iallfall én gang.
Bouquet handler om kjærlighet.
Låta med samme navn som albumet, kan kategoriseres som bakgrunnsmusikk med lite spenning.
"We met when my heart was broken
Thank god that yours was too
So lucky that you were goin´
Through what I was goin`through"
Jeg tviler på at jeg ville stanset opp på denne låta om jeg tilfeldig hørte den på radio. Jeg har hørt det for mange ganger før.
"Marigolds" kan trekkes frem som en låtene som i det minste har litt driv i seg.
Hennes forhold til Countryartisten Blake Shelton har resultert i ny kjærlighet og nytt liv. Albumet avsluttes med en duett med selveste Shelton, "Purple Irises", som ender som en soleklar vinner når det kommer til avspillinger.
Dette har altså også resultert i et uinteressant countrypop-album med et albumcover som avbilder en glamorøs Stefani med cowboyhatt. Albumet føles kommersielt og smålig dølt. Gwen er forelska og til syvende og sist er det vel det som virkelig betyr noe.
