Oslo Ess åpnet altså Scream Stage på dag 2 av Tons of Rock 2024, etter at selveste Metallica avsluttet gårsdagen. Det er litt som å hoppe etter Wirkola, men det stoppet på ingen måte gutta fra å levere.
Oslo Ess eier scenen fra start med "Lang vei til himmelen" som knall-åpning. Vokalist Åsmund Lande får et solid balletak på publikum med en live-energi jeg ikke har sett maken til. Kanskje det har noe å gjøre med den altoppslukende rusen av å spille på Norges største festival? Det ropes: "Vi er Oslo Ess, LETS GO!" før de stuper med hode først inn i "Jeg leter etter deg", og dermed "Jeg vil ikke!".
«Jeg har aldri sett så mange mennesker samtidig som vi har hjemmekontor!»
De er forfriskende cocky på scenen, og du ser hvor mye de elsker at hele sletta er fylt opp med rockeglade folk på nok en solfylt dag under Tons of Rock. Ekebergsletta fylles mer og mer opp under de første låtene, og plutselig er'e faen meg helt sild i tønne. De har en vanvittig produksjon med ska-punkete blåsere som skaper et unikt sirkus på scenen; - et ekstra lite show i seg selv.
De gønner på med en låt om Nato-storebror som forer verden med våpen og "demokrati". "Amerika": Landet man elsker å hate, og hater å elske. Hele Ekebergsletta skriker Amerika! Amerika!.
Videre glir det over i "En dråpe i havet", hvor intensiteten holdes oppe av trommis Eivinn Arctander - tidligere frontfigur i Dårlig Hjort. Her snakker vi stødig trommis (i motsetning til en viss 60 år gammel danske som spilte på samme scene dagen før).
"MIDNATT" runger over toppen av Oslo og allsangen har begynt å melde seg. «Ta å ring meg når du våkner»- gaules det, men dette er ikke en drøm jeg vil våkne fra. Åsmund forlanger at hele Oslo skal høre publikum synge før de kickstarter den største hitten deres, "Bislett Stadion", og det runger over hele sletta. Det brenner under føttene mine, og det kribler nedover langs svettesporene på ryggen min, for fytti helvete - det er HETT idag!
Ess følger dermed opp med en enorm fremføring av ikoniske "Caroline", hvor man merker at produksjonen på scenen består av band og blåsere er av aller ypperste klasse. Lydmannen gjør en fantastisk jobb med å vedlikeholde en perfekt equilibrium i flyten av råkk'n'roll fiskeboll.
De byr opp til circle-pit forran scenen når de smeller i gang med "Kakkerlakker" - og circle-pit blir det. De har holdt et imponerende tempo igjennom hele settet og virker ikke det minste slitne.
Avsluttningen er selvfølgelig "Alt jeg trenger", og det er foruten tvil at alt Tons trenger er nettopp Oslo Ess. «Jeg føler det er Norges versjon av Green Day» hører jeg fra sidemannen -, og jeg kan strekke meg til å si meg enig.
