Disneyprinsesse i joggedress

Om starten på sommeren i år ikke har vært solfylt og vakker nok fra før, så ble den definitivt det nå: Gabrielle har sluppet sitt nye album «Og eg lyger så det renner som en foss gjennom rommet». Lekent, relaterbart og solid – ikke overraskende fra noe av det beste musikknorge har å by på.

Albumet består av ni låter produsert av Syver Storskogen, Ole Torjus Hofvind og Gabrielle Leithaug, og er det femte albumet til artisten bak monsterhits som «Ring meg» og «5 fine frøkner».

Det hele åpner stort med tittellåta; «Så eg lyger så det renner som er foss gjennom rommet». Vi blir møtt av et symfoniorkester, nesten som i introen til en Disney-film. Majestetisk og mektig. Et brøl avbryter eventyret, etterfulgt av en funky og spretten beat. Gabrielle synger om å svikte seg selv i en relasjon som er mer casual enn man skulle ønske:

Og eg lyger så det renner som en foss gjennom rommet // Eg får så vondt av hele dette sa eg aldri til noen // Eg legger hjertet i en taxi før eg svikter meg sjøl // Men kor e Jesus når eg e Judas?

Vi ruller deretter fint inn i «Synd Synd Synd» og «Åkei Åkei Åkei», som følger opp med den samme lekne energien. Albumet er limt sammen av spennende introer og outroer, som fører til deilige overganger mellom låtene. Den røde tråden er allerede tydelig og reisen/lytteopplevelsen er skjerpet og behagelig.

På «Så easy» har Gabrielle fått med seg bergensrapperen av bergensrappere, Lars Vaular. Forventningen til duoen er dermed høy. De leverer godt, men dette er ikke albumets sterkeste låt. Den mangler noe minneverdig og forsvinner dessverre litt i mengden.

«Operahuset», derimot, kan regnes som en av de store slagerne på plata. Med drahjelp fra symfoniorkesteret treffer den både hardt og intenst. Dette er en «synge-med-så-høyt-du-kan-fordi-noen-knuste-hjertet-ditt» -type låt.

Og vi som lagde løfte om at dette var hellig sted // No kan eg aldri noensinne vende tilbake mer // D’e ingenting eg mindre ville enn å sette fyr på det // Fyr på det // Men no må eg brenne hele Operahuset ned

Tekstene er gjennomgående gjennomsyret av kvalitet, og Gabrielle formidler en sårbarhet og styrke som føles ekte, nær og relaterbar.

Apropos sårbar: Nest siste spor, «Så sårbar og farget av i fjor», var ved første lytt ikke spesielt spennende i forhold til de andre låtene. Den er roligere og skiller seg ut som den mest "safe" og poppete på albumet. Etter noen gjennomlyttinger, derimot, har dette blitt en personlig favoritt hos meg. Den passer godt som avslutning på albumet, sammen med instrumentalen «Alle følelsene på en gang». Låta starter rolig og nakent med vokal og piano, før den bygger seg gradvis opp med trommer som drar på mer og mer, raskere og raskere. Så ender den brått og nærmest antiklimatisk. Gabrielle edger oss rett og slett – og jeg liker det.

Med spennende produksjoner og gode tekster, er «Og eg lyger så det renner som en foss gjennom rommet» et album man kan dykke dypt i, og la seg selv drukne i. Gabrielle har tydelig laget musikk som hun selv digger, og det skinner gjennom at hun har lagt mye hjerte og sjel i dette prosjektet. Det tror jeg vil bli verdsatt av mange.