«IN APRIL 2022, AURORA READ A LETTER THAT CHANGED HER LIFE. IT WAS CO-WRITTEN BY INDIGENOUS ACTIVISTS, TITLED ‘WE ARE THE EARTH’, AND CALLED FOR A REVOLUTION: A COLLECTIVE RESPONSE TO GLOBAL WARMING – TO “HEAL THE LAND”. THEY DESCRIBED BEING CONNECTED TO THE LAND “THROUGH OUR HEARTS”, AND THE EARTH AS “THE HEART THAT PULSATES WITHIN US.” THE LETTER LED AURORA TO CONSIDER A QUESTION: WHAT HAPPENED TO THE HEART?.." (Aurora-music.com)
Albumet innledes av sangen "Echoes Of My Shadow". Inngangspartiet er som et gammelt, vått og rundt rom som huser fundamentet av et forhistorisk og gigantisk ur. Auroras stemme lyser opp ruinene med varme og feminine farger. En sjokkbølge sendes gjennom en rusten klokke, et tynget og nedbrutt hjerte.
Hva har skjedd med nestekjærligheten? I vår skamløshet har vi narsistisk, og stadig mer ironisk, definert det å være "menneskelig" som synonymt med det å være "god". Men, hva er da "menneskelig" med menneskeligheten som passivt betrakter sine brødre og søstre bli slaktet i tusenvis langs gaza-stripen? Når apati blir til apartheid? Aurora har på tvers av sosiale medier, konserter og tv-opptredener gjort det tydelig hvor mye hun brenner for denne saken, noe som lyser opp imellom linjene.
Noen spurte en gang antropolog Margaret Mead hva hun anså som det første beviset på sivilisasjon. Hun svarte: et 15 000 år gammelt menneskelig lårbein med et leget brudd funnet på et arkeologisk utgravningssted. Hvorfor ikke verktøy for jakt? Eller religiøse gjenstander? eller primitive former for felles selvstyre? Mead påpeker at for at en person skulle overleve et brukket lårben, måtte personen ha blitt tatt vare på lenge nok til at beinet skulle gro. Andre må ha gitt husly, beskyttelse, mat og drikke over lengre tid for at denne typen helbredelse skal være mulig.
Den store antropologen antyder at den første indikasjonen på menneskelig sivilisasjon er omsorg over tid for en som er ødelagt og i nød, bevist gjennom et brukket lårbein som ble helbredet. Så hvis "Hjertet", omsorg for din neste, kan tolkes som selve starten på sivilisasjonen... Hva vil skje hvis dette hjertet skulle slutte å slå?
Lys indiepop med sterk bismak av mystikk og folkesang
Lytteren blir kjærlig vugget i Auroras favn gjennom en lytteopplevelse som strekker seg over 16 spor, som til tross tunge kunstneriske temaer, er lette på øret. Med glede synger man med til singel-favorittene "Your Blood" og "Some Type Of Skin", begge like cinematiske som de er sing-along -vennlige. Den svale følelsen på "The Conflict Of the Mind" gir frysninger langs ryggraden, og "The Essence" får tårene til å presse på.
En noe ensformig, emosjonelt tung, og tidvis noe blast musikalitet som dominerer på første halvdel av plata, blir brutt opp av en herlig og nesten infantil lekenhet på "Do You Feel?", som høres ut som en blanding av det musikalske temaet på introen til HBO-serien White Lotus blandet med en funky disco-beat.
«Starvation» er et overraskende og dansevennlig moment, preget av raske, kraftfulle og harde frekvenser som gir assosiasjoner til techno og rave - med tribale undertoner av lykkelige urmennesker dansende rundt en leirflamme. Låten akkompagneres av rousseausk lyrikk som skildrer dystopiske og distanserende tendenser som følger med en stadig mer virtuell hverdag, og en stadig større avstand mellom mennesket og naturen:
"Come on over, take a bite of the last apple here on earth
Will the virtual mind become stronger than mine?
And when my ego dies, Will I stay here forever?
When the web chrushes down, will my life be better?"
Lekenheten glir over i renspikka epikk på "The Blade" og "My Body Is Not Mine" som funker som påminnelser om hvorfor Aksnes er og forblir dronninga av den mørke, nordiske pop-floraen. "Invinsible Wounds" lander albumet i i et Christopher Nolan -esque verdensrom-aktig avslutningstema -hvor man flytende i vektløshet kan betrakte den blå lille julekula vår, i midten av ingensteds. Det blødende hjertet blør for oss alle. Vi er alle forvillede barn som trenger å ta vare på hverandre. Hverandre og hjemmet vårt. Dette skjønner Aurora; og hun har troa på oss alle.
