Tilbake med et helstøpt godt album, viser lyrikeren fra Ål at han ikke bare vil, men også kan. Dette er norsk vise på sitt ytterste.
Bunnsolid
Stein Torleif Bjella på sitt aller enkleste. Når han setter seg ned med kassegitaren og synger om uforløst kjærlighet og bygde-romantikk. Med «Heidersmenn» fra 2009 klarte han det mesterstykket som er å skrive 11 låter som alle kan strippes ned til sine enkleste bestanddeler og likevel være bunnsolide. Med andre ord, her har vi en visesanger som ikke nødvendigvis trenger et band i ryggen, men gud hvor han kler det.
På Nysetmåne har Bjella med seg Kenneth Kapstad, Geir Sundstøl og Eirik Øyen. Jeg fikk muligheten til å oppleve Bjella med band sommeren 2022 og det å se så gode musikere få leke med så gode låter, både fra den gamle og nyere diskografien, var en magisk opplevelse. Det er tre tungvektere fra norsk musikk som spiller med på Nysetmåne. I tillegg til disse tre er det verdt å merke seg gjesteopptredener fra brødrene i Hellbillies og Lars Lillo-Stenberg. Noe som ikke styrker albumet direkte, men gir såklart heimbygd-homagen «Hallingdal er ei øy» noe ekstra (det er lov å sette penger på at Daniel Kvammen kjenner på utenforskap her).
Den eksperimentelle romantikeren Bjella
Bjella viderefører den litt mer eksperimentelle sounden han viste til på forrige studioalbum. Det slår ut på Nysetmåne med en sound som jeg ikke kan beskrive som noe annet enn sløy. Iblant de fire singlene han gå ut før albumslipp stakk "tilbake i det blå" seg ut for meg. Lydbildet er til tider sensuelt, og teksten bærer preg av den klassiske Bjella-romantikken. Med en ambivalens til kjærligheten i seg selv og et hverdagslig språk klarer han likevel å skrive noen av norsk musikks mest romantiske tekster. Om det er romantikk imellom mennesker eller til natur, familie, eller bygd, er ikke så farlig. Vakkert er det uansett.
Andre låter som stikker seg ut, er for meg "Lev i ein draum". Mye fordi åpningslinjen «Krokut fjellbjørk i stjerneskinn.» er en av de deiligste toneangivende åpningene på en låt jeg har hørt. «Onkel» er ikke nødvendigvis en favoritt, men her får vi litt av den sjarmerende menneske-skildringen som det var mye av på Øvre-Ål Toneakademi. Man humrer så klart av tekstlinjen då eg va ung lukta onkel tusj. Koringen på flere av låtene er utrolig god, og er faktisk gjort på et par av låtene av Bjellas egne døtre.
Det er vanskelig å toppe den tidlige diskografien til Bjella, både for han selv, men også for andre norske visesangere. Så det at han utforsker nye stiler, og utvider sin egen sound er helt riktig vei å gå. Nysetmåne er et album som kler høsten vi går inn i. Det er et album som du godt kan vie din fulle oppmerksomhet til, for her er det flotte tekster og gode musikere som jobber godt sammen. Alt i alt et helhetlig godt album.
