På årets VillVill Vest stiller én tapper journalist alene som GAFFAs tilstedeværende konsert-anmelder på hugget i vestlands-floraen. Derav, for å dekke mest mulig, kommer anmeldelsene fra årets festival til å være innpakket i et sjarmerende mini-format. Bon apetitt!
"Er Boylotion bandet Bergen ikke visste de manglet? Amund, Isak og Maximillian vil gni huden din løs med new romantic ispedd langlugget shoegaze. Med gener kombinert fra det britiske 80- og 90-tallet er dette et nyfødt barn som vil bade deg i en smidig blanding av sløye popmelodier frottert i blanke bassriff og en gitarlyd du neppe har hørt før."
Siste festivalkvelden tok jeg igjen turen innom Victoria hvor kompisen min Sivert hadde ramlet inn på et opplegg av en konsert. På scenen stod tre karer med gitar, bass, synth og en trommemaskin. Fremstår noe tvilsomt at valget med trommemaskin er estetisk, selv om de åpenbart spiller musikk inspirert av industriell post-punk. Det føltes dessverre ganske tamt, og jeg føler at jeg personlig kanskje kunne ha levd meg ordentlig inn i det om det var hakket mer punch og rytme.
Kudos for et par kule låter med drivende spilling på strenger. Må trekke litt for at vokalisten var såvidt hørbar, og når man faktisk hørte han - så merket man at en beskjeden sangstemme lente seg totalt på et bob-bob "særpreg", i form av tilgjort nasal babling. Det kan kun gutta som faktisk var en del av engelsk post-punk for 40 år siden slippe unna med. Og med dem er det såvidt.
Under kan du se notatet jeg skrev under konserten:
