Til tross for sin superstjernestatus gir Beyoncé fortsatt inntrykk av å gjøre akkurat det som passer henne.
På det selvtitulerte mesterverket fra 2013 slo Beyoncé til med en organisk intimitet som var som laget for hodetelefonene. På emosjonelle Lemonade fra 2016 ble vi møtt med et eklektisk lydbilde som tok sikte på hjertene våre, og nå – etter kunstneriske parenteser som The Carters-albumet Everything Is Love, The Lion King: The Gift og live-prosjektet Homecoming – er Queen B ute med første del av sitt ambisiøse tredelte RENAISSANCE-prosjekt. Her går Beyoncé målbevisst etter å ramme dansegulvet, med et ambisiøst og eventyrlig klubbalbum.
Du får kanskje ikke samme følelsen av langvarig arbeid som på de to forutgående platene, men Beyoncé er klart mer interessert i å fucke up the night ("CUFF IT") enn å lage den samme platen to ganger. Og takk gud for det. Hun flekser overlegent sin kraft- og uttrykksfulle vokal på et album som utstråler en sprudlende skapertrang og en fantasirikdom som selv ikke FKA Twigs og Rosalía kan ønske seg noe mer fra.
Sommerfest-materiale
Hun nekter å stå i stampe, og som lytter er man alltid i bevegelse. RENAISSANCE er ikke like variert som forrige plate, men fremstår desto mer strømlinjeformet og de største variasjonene ligger gjemt i detaljene. Det er nesten synd at albumet kommer så relativt sent på sommeren fordi albumet som helhet – også slappe låter som «ALIEN SUPERSTAR», «CHURCH GIRL» og «PURE/HONEY» – kunne satt fyr på enda flere sommerfester, i tillegg til å heve temperaturen flere grader på regnfulle dager.
Det er også rom for et pust i bakken, når neosoul kommer inn på den på deilige låta ”PLASTIC OFF THE SOFA”, og ”HEATED” som imidlertid også river teppet vekk under lytteren i siste minutts sprø rap-sekvens. Bey insisterer på å overvelde. Unntaket er den litt dopede og billige Robin S.-samplen på «BREAK MY SOUL» som urgjør albumets minst interessante låtspor. Artig nok slipper hun unna med Right Said Fred-referansen på «ALIEN SUPERSTAR».
Fingeren på pulsen
Til tross for sin superstjernestatus gir Beyoncé fortsatt inntrykk av å gjøre akkurat det som passer henne. Og heldigvis fortsetter hun også å utfordre både seg selv og sitt publikum, selv om festen står i fokus.
Uanstrengt kaster hun inn litt disco, house og afrobeat i den fresende, råfete soul-miksen, samtidig som hun også beholder beina på bakken, fingeren på pulsen og blikket målrettet fremover.
