Konsertanmeldelse

Åge Aleksandersen & Sambandet: Rockefeller, Oslo

Åge Aleksandersen & Sambandet

Rockefeller, Oslo

Mye nach, og litt fest fra en gammel Ramp.

Det er ikke sjelden at Åge og Sambandet gjør om Rockefeller til et lokalt samfunnshus. Flere ganger om året lager de stor trønderfest til utsolgt lokale. I går var inget unntak. Faktisk var det helgas ekstrakonsert, fordi folk elsker Åge så mye at og fylle opp Rockefeller på bare en fredag ikke var nok. Det var Lørdagskveld med stor L og ungdomstid, å Trøndelag, du slette tid. Folk kom presist, og de var forventningsfulle. Noen fans hadde sågar ikledd seg de legendariske røde Åge-brillene fra Ramp-tida.

Når Åge og Sambandet drar i gang Min Dag så tidlig i det lange settet så tenker man at folket skal få det de ber om, nemlig full fest på lokalet og skinnvest og mokkasinere i overflod. Men Åge er ikke en mann som liker å innfri kan det virke som. Han er en mann som vil ha kos og nærhet, og ta tak i de litt tyngre sidene ved livet. Åge liker ballader, og det kan virke som at fansen liker det også, for låta Kjæresten Min fra siste skiva Sukker og Salt, som bare er ett par måneder gammel synger og nynner folk med på  som om det var en gammel slager på lik linje med Alkymisten, som ble spilt kort tid etter.

Folket virka tilsynelatende veldig edruelige så tidlig inn i konserten. Men når Åge dro i gang slageren Eldorado fra 1996, og sier "No held dem faen mæ på igjen!" så skjønner man at teksten er like aktuell i dag som for 18 år siden. Faktisk har Åge holdt på snart en hel mannsalder, og selv om hans elskede band Sambandet har hatt en del utskiftninger så virket de nåværende medlemmene som en stødig grunnpilar i norsk rockehistorie i går kveld. Og det varme samspillet på scenen viste tydelig hvorfor ikke Åge lenger er alene på coveret av skivene sine, men denne gangen har latt seg avbildet som en eneste stor familie. Ekstra varmt virket forholdet mellom Åge og hans unge Åge-lookalike, Skjalg Raaen, fra den tida Åge hadde langt mørkt hår og masse krøller. Det er kanskje ikke helt tilfeldig at han ble født samme året som skiva Ramp kom ut, for han var også den som var mest rampete hele kvelden og sjarmerte damene lett med en svart VELDIG åpen skjorte som gjorde at Åge sin virket nesten bluferdig med bare tre knapper opp.

Lys og Varme er det eneste man manglet karsk, vaffel og billig pølselukt som en dis liggende over rommet, for uansett dialekt så var publikum lidenskapelig med på sin egen vinglende trøndersk. Det var noe litt dempet og religiøst over rommet. Og det toppet seg av at Skatvald kjørte på med sologitar, og Bjørn Røstad dro en saksofonsolo 80-tallet verdig, i svart skinnfrakk, grå hestehale og svarte solbriller så han ut som han kom rett fra filmen 'Blues Brothers'. At backlinene lyste opp som den gangen Bobbysocks vant MGP var liksom prikken over i-en. Men selv om stemninga var bra, så var den likevel litt mer laber enn man skulle ventet så langt inn i settet. Kanskje var det fredagskvelden som hadde tatt litt av gnisten, for selv om Fire Pils Og En Pizza er en av kveldens høydare, og det er også da vi fikk kjenne på kveldens første øldusj nedover ryggen, så føles det likevel ikke som da vi så Åge og Sambandet spille fram sola på Storåsfestivalen i 2007.

Denne hangen som Åge har til og stadig dra opp tempoet for så og dra det ned igjen med en ballade  tok på hos folk. Uansett hvor mye øl som ble fortært, så er låta Svarttrosten fra siste skiva en skikkelig nedtur. Folk på fest på en lørdagskveld vil ikke bli påminnet "dagenderpå", og det virket det heller ikke som om Sambandet ville. De jobba likevel like jevnt og trutt igjennom hele settet, men det var på de klassiske golåtene Dains med Dæ og Levva Livet at de glitret litt ekstra og fikk opp giret på fansen.   

Men etter flere timer med trøndere, ballader og øldusjing så begynte vi og få overdose. Den trønderske legenden har rett og slett litt for mange golåter i sekken, og krydret med låter fra nye skiva så begynte man etter vært og tro at det aldri skulle ta slutt. Når så en fyr fra Åge sitt plateselskap kommer opp på scenen på slutten, så fleipet Åge med at nå kommer hoppresultatene. Men det er verken hoppresultater eller kveldens fruktkurv på lokalet som skulle loddes ut, men utdeling av platinaplate til hele bandet for 30.000 solgte over disk siden sommeren. Selvsagt feiret de dette med Rio De Janeiro og hoiende svette berusede glade fornøyde fans som helt sikkert kan mindre om Rio, men desto mer om Gran Canaria.


Opprett din profil


    Allerede GAFFA+ medlem

    ANNONCE