Albumanmeldelse

The Brian Jonestown Massacre: Aufheben

Aufheben - The Brian Jonestown Massacre

The Brian Jonestown Massacre

Aufheben

Anton Newcombe hever seg over fortiden.

Anton Newcombe er en fyr som fyller meg med ømhet, respekt og ikke rent lite frykt. At han har kalt The Brian Jonestown Massacres trettende studioalbum «Aufheben» – som oversatt fra tysk betyr noe á la «å oppheve» – er noe man må gruble på grunnene til. På låter som «Viholliseni Maalla» (som oversatt fra finsk betyr «mitt lands fiende») høres bandet mer ut som Stereolab enn noe annet, kanskje på grunn av den flate og lite karismatiske kvinnevokalen. Da gitarist Matt Hollywood kom inn i bandet igjen etter en lengre pause (hvis grunner utbroderes i dokumentaren «Dig!»), skulle man kanskje tro de ville falle tilbake på sitt tidligere sterkt Rolling Stones-inspirerte lydbilde. At de ikke har gått i den fellen heller denne gangen, må bare tolkes i positiv retning for hva man har i vente fra bandet i årene fremover. Det er fortsatt gitardrevet, det er fortsatt rikelige mengder med tamburin på åttendedelene, og hører man riktig godt etter mjauer sitarene i bakgrunnen, men hele lydbildet føles oppdatert. Det gjør at man i større grad føler at dette er noe nytt, i stedet for en samling oppussede demoopptak fra Newcombes heroinisttilværelse i San Francisco på 1990-tallet. Frontmannen er bosatt i Berlin, og har i de senere årene spilt inn skiver både på Island og i Liverpool. Kanskje er det distanseringen til det noe ideologisk inngrodde Bay Area som ligger til grunne for tittelen. Det høres på låtene. Anton Newcombe er nok ikke verdens mest kompetente bandleder. Til gjengjeld er han en utrolig dyktig låtskriver som nok ikke glemmer hvem han er med det aller første.


Opprett din profil


    Allerede GAFFA+ medlem

    ANNONCE