Rick Ashtray: Inc.

Rick Ashtray
Inc.

Årets beste rocke-EP?

GAFFA

EP / Black Pop Records
Utgivelse site.partials.date_prefix04.08.2017
Anmeldt av
Geir Magne Staurland

Rick Asthray er noe så rart som gubbete og friske på en og samme tid. 

Rick Ashtrays Inc. er en av de første utgivelsene fra det ferske plateselskapet Black Pop Records. Tidligere i år smalt Black Pop ut det nye og Øya-aktuelle bandet Wet Dreams' lof-fi-tordivel Cartridge Belt, nå lukter det veloppbrukt krutt på ny. Denne gangen er det Rick Ashtrays nye EP som er ute. En herlig dukkert i rockens tradisjon, og, som presseskrivet fint sier det, en EP fylt med en god dose skamløse soloer og tusenvis av godt gubbete musikkreferanser. 

Med en slik beskrivelse, kan man få assosisasjoner til band som egentlig hører hjemme utenfor det offentlige ordskifte, på en brun bar, hvor de fritt kan lire av seg sin solo-onani og dyrke sitt gubbete ekkokammer – helt for seg selv.

LES MER: Festival evakuert på grunn av dårlig vær.

Slik er det selvfølgelig ikke med Rick Ashtray. Til tross for hvor mange klisjéer du måtte klare å telle opp, blir de alle gjort på riktig og festlig vis: Inc. er en kort, konsis og deilig rocke-EP – med et overveldende tek på rocken.

Veien fra debutalbumet hit

Mye har skjedd siden Rick Ashtray, som består av medlemmer fra både Blomst, Gold Celeste og Mats Wawa, ga ut debutalbumet Rick Ashtray i fjor. 

På den frimodige og 13 låter lange halvtimes-fullengderen låt det «råkk og rålls», «rubbel og bit» og som «en oppsamling låter fra de siste årene».  

Artikkelen fortsetter under låten.

Nå låter det satt og bestemt. På Inc. er Rick Ashtray tidvis like ungdommelig som bandet Twin Peaks, tidvis like energiske som The Hives, men stort sett like attitudefylte og henslengte som Lou Reed med Velvet Underground (særlig Loaded). 

Kavalkade i rockens tradisjonsrike klær

Etter drøye ti minutter er man (sørgelig nok) gjennom det hele. Men Rick Asthray har nok allerede skjønt fra tilbakemeldingene, at det her er nødt til å komme mer. 

Vi trenger mer av en åpner som Some Of These Nites, som bredbent setter skapet på plass. Mer On Top, som svinser avgårde rundt frihetlig (og uklein) gitartukleri. Mer Make It Gonna Make It, som dyrker det guddommelige riffet og det fengslende refrenget i en kavalkade-låt oppkledd i rockens tradisjonsrike klær.

LES MER: Paul McCartney på trommer for Foo Fighters.

Og ja! Herregud! Mer av den innkommende synthen! Den som glimter frem i Make It Gonna Make It, men som enda sterkere finner seg til rette i Country Boys, en ypperlig og avsluttende kjørelåt.

Med Inc. makter Rick Ashtray på drøye ti minutter å perfeksjonere kunsten å være kjempegubbete og herlig friske på en og samme tid. Av slikt blir det sterke låter, god lyd og en rocke-EP som etter min mening er årets hittil beste. 


Nyheter, artikler og anmeldelser fra GAFFA