Rotlaus retter kritikk mot hvordan bygderock blir omtalt i norsk musikkoffentlighet. GAFFAs redaktør svarer på kritikken i en ny NRK-sak.
I en ny sak hos NRK forteller Rotlaus at de i mange år har opplevd å bli satt i bås som "et rent festband", til tross for at de mener musikken deres rommer langt mer enn bygdefest og allsang.
Bandet peker blant annet på at de i 2021 valgte å ikke møte opp da de ble nominert til Spellemannprisen i kategorien «festmusikk», fordi de ikke mente kategorien representerte dem.
LES OGSÅ: Massive Attack risikerer straff etter konsert i Singapore
– Vi har alltid skrevet sanger om mye mer enn fest. Om vennskap, familie, sorg, kjærlighet og livet slik det er, sier vokalist Bjørn Marius Øyehaug til NRK.
I intervjuet beskriver bandet også det de opplever som et «musikkpoliti» i deler av musikkbransjen og pressen – en debatt som har dukket opp med jevne mellomrom de siste årene, etter hvert som bygderock og country har vokst seg til noen av Norges mest populære livesjangre.
Blant stemmene NRK har hentet inn er GAFFAs redaktør Sigurd Hollen Elgenes, som mener det er misvisende å snakke om én samlet musikkpresse.
– I virkeligheten rommer musikkpressen et bredt spekter av smak, preferanser og perspektiver. Musikk er en subjektiv kunstform, og oppgaven til kritikere er ikke å stadfeste artistenes egen forståelse av musikken de lager, men å tolke og beskrive hvordan den oppleves, sier Elgenes til NRK.
Han peker også på at det er naturlig at artister, kritikere og publikum kan oppleve den samme musikken forskjellig.
Debatten kommer samtidig som artister som Rotlaus, Tobias Sten, Staut, Carina Dahl og Staysman trekker stadig større publikum over hele landet. Samtidig lever diskusjonen videre om hvorvidt deler av sjangeren fortsatt blir møtt med andre forventninger enn mer tradisjonelle rock- og poputtrykk.
Hva mener du? Synes du at anmeldere har for mye definisjonsmakt over artister de skriver om? Opplever du musikkskribenten som en skildrende tredjepart, eller en vrang "gatekeeper"?
