Bildene er sendt inn og juryen gjør seg klar.
Mandag gikk fristen ut for å levere bilder til GAFFA Photo Awards. Konkurransen tiltrekker seg hvert år mer enn 1000 fotografer i hele Skandinavia som til sammen sender inn over 5000 bilder. En håndplukket jury går deretter gjennom alt materialet på jakt etter skjønnhet, aktualitet, kvalitet og originalitet for å kåre vinnerne, og videre gi dem muligheten til å nå ut til et bredt publikum.
I år er blant annet fotograf Hannes Söderlund en av jurymedlemmene i alle de tre landene GAFFA Photo Awards opererer i: Sverige, Danmark og Norge.
– Fortell litt om hva du holder på med denne høsten?
– I løpet av høsten vil det gå i ulike reklameoppdrag i Sverige parallelt med å møte opp på noen av Swedish House Mafia sine show under deres pågående verdensturné. Jeg jobber også med et nytt musikkkonsept sammen med min gamle bandkamerat (fra bandet Highly Sedated), Patrick Ray.
– Hva synes du kjennetegner et godt musikkbilde?
– Det er et veldig bredt spørsmål for meg. Først og fremst vil du selvfølgelig føle noe når du ser det. Det kan være at det er fanget i et mystisk eller spesielt øyeblikk, som reiser spørsmål hos betrakteren. Eller at det føles som om du kan føle atmosfæren eller til og med at det føles som du er der, at du blir sugd inn i bildet. Jeg liker også veldig godt når man leker med det arkitektoniske, så man får med den siden også.
– Hvilken konsert er det du har sterkest minne fra? Hvis du tenker tilbake, hva er det som gjør at akkurat den konserten skiller seg ut visuelt?
– Det er mange forskjellige, men en spesiell var Swedish House Mafias gjenforening i Miami i 2018. Det ble ikke annonsert at de skulle spille eller komme tilbake. Det var veldig hysj i forkant, og veldig gøy å se ting bygge seg opp i dagene før. Da de så steg ut på scenen fullstendig eksploderte de 60.000 foran scenen. Folk mistet det. De skrek, gråt, kastet klær. Galskap.
– Hvordan kom du inn i bransjen din og hvordan har du jobbet for å komme dit du er i dag?
– Som så mye annet: Det ene førte til det andre, blandet med tilfeldigheter og nysgjerrighet. Hvis du tenker på det å spille inn musikk, begynte det med at jeg ble sammenkoblet med bandet Crucified Barbara via Twitter. Jeg har ellers alltid fotografert mange forskjellige sjangre. Reklame, actionsport, interiørdesign, mote... så jeg ble bedt om å fotografere Crucified Barbaras kommende cover. Det gjorde jeg og plutselig var jeg også med dem på diverse spillejobber rundt om i Sverige. Så ble det ferie og jeg rømte til huset mitt på Gotland. Der traff jeg på en venn av en venn som jobbet med Steve Angello som da lette etter en fotograf som ikke fotograferte så mye musikk, men gjerne mye annet i bred forstand. Hva er oddsen på det? Jeg viste noen ting jeg hadde gjort og de likte det. Vi gjorde en jobb sammen der fokuset var veldig dokumentarisk blandet med musikk. Han elsket det jeg hadde skapt, og nå, nesten ni år senere, jobber vi fortsatt sammen!
