Nyhet

Ukens GAFFA-tape: Fersk svartmetall-hybrid og ypperlige disstracks

GAFFA.no – alt om musikk!

Ny uke, ny musikk. GAFFA-tape vet hva du skal lytte til.

Hver mandag oppdaterer vi vår spilleliste med den beste nye musikken, nøye håndplukket og kuratert av vår redaksjon. 

Forrige uke viet vi plass til elektropopen som herjer om dagen, og rettet søkelyset mot den norske superduoen Ultraflex, men også fenomenet jez_ebel, et par hiphop-bangers og en låt fra Beharie – som senere samme uke skulle vinne Spellemann i kategorien RnB/soul. Flere lot seg kanskje overraske, men vi har sett den komme. 

Nå er imidlertid listen oppdatert med noen skinnende tilskudd, både fra avgrunnen og fjorlett vårlandskaper. Vi har oppdaget dødsmetall-hybriden som totalt lamslår oss Black Void med sin andre låt noensinne. Vi har gravd frem ny elektronika med brasiliansk anslag og lekre jazz-breaks i Daniel Maunick. Og vi har funnet enda en kar som virkelig fikser dette med å lage låter på singer-songwriter-metoden med Edvard Borneo.

I tillegg har vi lasset på med artister som PinkPantheress, Megan Thee Stallion, Sigrid Aase (kjent som vokalist i Hajk), orange XL29 MellyMatte Junothea wang, Pogo Pops, Point og STORM – sistnevnte en 13 år gammel metalcore-debutant. 

Black Void (White Void, Rotting Christ) – Dadaist Disgust

Den helt ferske bandkonstellasjonen Black Void går opp i en høyere enhet når de samarbeider med White Void og de greske svartmetalllegendene i Rotting Christ. Med et svartøyd, nihilistisk bakteppe dundrer de ut en milepæl av en låt. «Dadaist Disgust» skrider avgårde fra medrivende pønk, manisk svartmetallsblasting til et refreng som tør å flørte med popmelodier. Det er praktfullt utført.

– Geir Magne Staurland, sjefredaktør

Daniel Maunick - Arraia

Nåtidens elektronika har noen skiver som gir innblikk i moderne produksjon og samplingens prosessuelle magi. Slik er det med denne låten der det tvinnes sammen uttrykk som tekstureres så heftig at musikken ikke føles ut som den treffer deg, ei heller oppsluker deg; men heller ekspanderer vår tilstedeværelse fra fingertuppene og ut til verden, naturen, medmennesker og omgivelser. Dalende sub-drag, brasilianske anslag, guddommelig sekvensering og jazz-breaks: en koloss av en smooth operator.

– Elisteinar Tenga, GAFFA-kritiker

PinkPantheress(feat. Willow) - Where you are

Etter å ha fått en stor følgeskare gjennom TikTok i 2020 og 2021 ble engelske PinkPantheress kåret til BBCs sound of 2021. Hun har vært en av de større pådriverne for two-step elektronika, men dog alltid med en melakolsk vri. På «Where you are» har hun med seg amerikanske Willow og vi får servert en duett med den fine og dramatiske vokalen til Willow og den nesten monotone, men behagelige vokalen til PinkPantheress. Sammen med den two-step dominerte produksjonen blir det en form for nyskapende elektronikaballade. Her er det rett og slett bare å omfavne sine mer sårbare sider.

– Stefanos Yowhannes, GAFFA-kritiker og RnB-artist

Edvard Borneo – Lake Michigan

Joda, vi liker gitar og folkmusikk. Stavangermannen Edvard Borneo fortsetter å lage bølger i Bergen, og leverer i «Lake Michigan» et herlig eksempel på at norsk folk kan være på høyde med det beste vi får servert fra utlandet. Drømmende og svevende, med et lite hint av kontrollert lekenhet elegant flettet inn med en nydelig gitarsolo. En perfekt låt nå som våren omsider slår ut i full blomst.

– Endre Holm Vassenden, GAFFA-kritiker og redaktør i Stoff

Megan Thee Stallion – Plan B

Megan Thee Stallion tar oss tilbake til 90-tallet med denne illsinte disstracken. I ekte 90-talls-ånd er dette et godt gammeldags stikk i siden til «to whom it may concern» som hun selv presenterte sangen som fra scenen på Coachella. Megan sin store personlighet og rapptekniske ferdigheter får virkelig skinne i det ellers minimalistiske  lydbildet, som sampler «Freek’n You» av Jodeci, Raekwon og Ghostface Killah fra 1995. Det er rett og slett deilig å høre Megan tilbake i sitt rette element etter den mer eller mindre floppete «Sweetest pie» med Dua Lipa, hvor Megan tilsynelatende prøvde å være en mer familievennlig versjon av seg selv. Men selv ikke en musikkvideo med Hans og Grete-tema kan dempe den selvsikre og velformulert frekke Megan Thee Stallion.

– Astrid T. Sevre, GAFFA-kritiker

 

FØLG SPILLELISTEN:

ANNONCE