GAFFA.no - alt om musikk.
Vi har knapt rukket å rigge ned årets utgave av Øyafestivalen før nye stjerner inntar hovedstaden. Roger Waters er på en tredagers visitt i Oslo i forbindelse med den pågående «Us + Them» turnéen som gjester Telenor Arena tirsdag og onsdag denne uken.
Her er det 22 kjente og kjære låter fra hans mangeårige karriere som låtskriver, lyriker, og hovedsakelig bassist i Pink Floyd som utgjør hovedmaterialet - og kun fire låter fra hans solokarriere. Kvelden før, altså mandag, er det direktør ved Nobels Fredssenter, Liv Tørres, og Aftenposten-musikkjournalist Robert Hoftun Gjestad som har fått æren av å samtale og stille til dels intrikate spørsmål om kjærlighet (noe som går relativt kjapt), oppvekst og musikk - men det er politikk som tenner 74-åringen den lille timen legenden snakker til forsamlingen.
Og når vi kommer inn på politikk og Roger Waters kan dette skrives med CAPS LOCK på. Det skal det naturligvis ikke, men det viser seg at Mr. Waters er en SVÆRT politisk engasjert mann. Innledningsvis får vi høre historier fra hans akademiske oppvekst i Cambridge. Om hans fem år som arkitektstudent. At han ble dratt med på den britisk-kinesiske foreningen og så på (propaganda)filmer. Hvilke bøker som opptok ham (Aldous Huxley, blant annet). Og religion (han er selvfølgelig ateist).
LES OGSÅ: Metallsuksessen inntar Norge i 2019.
Men det er altså politikken som stjeler det meste av tiden. Det starter med prat rundt Stop Warfare (sjekk nettstedet antiwar.com). Han sammenlikner det tredje riket i 1930-årene med samtidens supermakters kappløp om penger. Han er usedvanlig opptatt av den vanlige kvinne og manns rettigheter. Og igjen, den sinnssyke bruken av penger i våpenindustrien. Han sier: «The world today is ruled by companies searching for maximum profit, and it has nothing to do with democracy».
Han oppfordrer oss til å komme oss ut i gatene og marsjere mot urett og rope til alle lands regjeringer at dette går til helvete. Han snakker lenge om Israel og Palestina, en konflikt som er kjørt fullstendig fast og hvor han spør hvordan det internasjonale samfunnet kan tillate det som skjer. Og borgerkrigen i Syria og organisasjonen «De hvite hjelmene» sitt opphav, integritet og troverdighet.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Vi forflytter oss til Amerika og Mark Zuckerberg og Trump («Donald with the helmet»). Han blir spurt om hans sinne er sterkere nå som Trump er blitt president. Etter ti sekunders pause sier han (med caps lock) at han ikke er sint. Han mener derimot at Trump ikke er verdt å snakke om («DT is total dick») og at demokratene så vidt er bedre enn republikanerne – «de støtter den amerikanske økonomiske modellen og evner ikke ta vare på de svake».
Også hans egen regjering får så øra flagrer - om egne økonomiske motiver, støtte til USA og manglende vilje og interesse for å hjelpe verdens befolkning med helt elementære behov og rettigheter som mat, hjem, skole og sikkerhet. Dette blir mantra for kvelden. Human rights.
LES OGSÅ: Salgsrekord for Oslo-festival.
En time går fort og det er annonsert at han/de skal spille én låt. Fem musikere som også er med på turnéen entrer scenen og fremfører Broken Bones fra siste platen Is This The Life We Really Want? (2017). Helt mot sin vilje og prinsipper kommer han ut og spiller én låt til, ikke helt ukjente Mother.
Det er helt stille i salen når han hvisker; «Mother should I trust the Government» - hvorpå han rister på hodet.....
