Gikk du glipp av Jarvis Cockers foredrag på Dansens Hus i dag? Fortvil ikke, vi var på plass og har laget en oppsummering for deg.
Med foredraget "Extraordinary" er Jarvis Cocker del av by:Larms konferanseprogram, og det er, ikke overraskende, helt fullt på hovedscenen i Dansens Hus når den tidligere Pulp-hovedmannen står på scenen.
Mannen som startet et av de viktigste britiske bandene på nittitallet, og som spilte en avgjørende rolle for sjangeren britpop, er usedvanlig karismatisk og underholdende – ikke bare når han spiller konsert.
Timen på Dansens Hus er formet som en slags guide til hvordan man skal gjøre suksess som artist, og med løftet "I am going to teach you how to fly" som han kommer med mens vi får se et bilde av ham på scenen, hoppende, under en Pulp-konsert. Foredraget inneholder tilbakeblikk på karrieren hans og karrieren til Pulp – både i form av tekstopplesing, bildefremvisning og et par Pulp-låter som han spiller live på akustisk gitar (blant annet den aller første Pulp-låten, som handler om William Shakespeare, med bilde av William Shakespeare på lerretet over ham) – hva de gjorde og ikke gjorde og hva som fungerte og ikke fungerte. Alt skjer med humor og sjarm. For en mann!
En liten oppsummering:
Alle er og kan være artist og kunstner.
…de bare vet det ikke ennå. Grunnen til det er fordi de sannsynligvis har lett feil steder. Cocker gikk blant annet på kunstskole fordi han tenkte at det ville hjelpe ham med å bli kunstner selv, han prøvde å se ut som rockestjernene han likte i håp om å bli som dem – med tilhørende bilder av ham som ung som prøvde å få samme sveis som Ian McCulloch og samme type skjeggvekst som Hugh Cornwell.
Men disse tingene hjalp ham ikke. Det var derimot på illegale rave-arrangementer han hentet inspirasjon til å skrive låter. Eller på bussturer. Eller hjemstedet, Sheffield.
Med andre ord: i hverdagen.
Og her er også essensen, og budskapet, hans: Kunst oppstår med inspirasjon fra hverdagen. Dette oppdaget han selv først etter flere år – at inspirasjonen hadde vært der hele tiden.
Han illustrerer dette også med opplesing av en tekst han skrev om en drøm han hadde hatt, bilder av Taxi Take Away (utestedet i Maridalsveien), ham selv som ung, et bilde av en snømann utenfor rådhuset i Oslo og musikk.
Så avslutter han med å spørre hvorfor han har kalt dette foredraget "Extraordinary". Svaret er fordi alt er "extra ordinary". Helt ordinært, altså.
