En stjerne har forlatt oss.
Look up here, I'm in heaven. I've got scars that can't be seen. I've got drama, can't be stolen. Everybody knows me now.
Slik lyder de første tekstlinjene på David Bowies siste singel Lazarus, som var en del av albumet ★ som ble sluppet på fredag i forrige uke.
Flere av tekstene på albumet, som ble hyllet av vår anmelder, er lettere å tolke etter at det tidligere i dag ble offentliggjort at artisten har gått bort etter en 18 måneder lang kamp mot kreften. Og det er vanskelig å skulle prøve å sette ord på hva hans betydning har vært for popkulturen i det store og det hele siden den selvtitulerte debuten i 1967, via gjennombruddet med Space Oddity to år senere og diverse karakterer og skikkelser gjennom en mangefasettert karriere. Den er enorm.
Ikke bare var han en kritikerfavoritt og kunstnerisk ledestjerne. Han var også en storselger med et estimert albumsalg på 140 millioner enheter på verdensbasis.
Selv var jeg heldig nok til å få oppleve mannen på scenen i Bergen 17. juni 2004. En nær sagt perfekt konsertopplevelse i kveldssolen på Koengen - Bergenhus Festning. Her åpnet han med Rebel Rebel, fortsatte med en cover av Pixies' Cactus før klassikerne fulgte tett på. The Man Who Sold The World, Ashes To Ashes, Queen-duetten Under Pressure, Iggy Pop-samarbeidene China Girl og Sister Midnight, og den monumentale tittellåten fra Station To Station. Dette var stort, det var det ingen tvil om! Ekstranumrene; en rockende Diamond Dogs og en helt rå Suffragette City etterfulgt av signaturlåten Ziggy Stardust. 13.000 fans i ekstase - og 17 år gamle jeg på en av de fremste radene.
Det er rart å tenke på at dette skulle bli en av Bowies siste konsertopptredener noensinne. Dagen etter gjorde han en famøs opptreden på Norwegian Wood i Oslo, og bare en uke senere ble turnéen avbrutt på grunn av at artisten måtte gjennom en hjerteoperasjon. Blant konsertene som ble kansellert var hans planlagte opptreden på Roskilde Festival den sommeren.
Senere viste den britiske artisten seg kun på scenen ved spesielle anledninger. Blant annet sammen med Arcade Fire i Radio City Music Hall i New York et år etter hans siste konserter i Norge. Han sang for øvrig inn vokal på tittellåten til det canadiske bandets siste album Reflektor i 2013, etter et overraskende platecomeback samme år med The Next Day.
På mange måter kan man si at ★ ble et langt verdigere farvel med Bowie enn The Next Day. Han var mindre selvrefererende enn på forgjengeren, mer eksperimentell og viste seg i det store og det hele som en vital kunstner til tross for at han i realiteten lå for døden under innspillingen av albumet. En siste kraftanstrengelse fra en av de viktigste artistene og kunstnerne verden har sett.
De neste timene, dagene og ukene vil sosiale medier, tradisjonelle medier og spillelister fylles opp med David Bowies avtrykk; geniale låter, stilskifter og sitater. Han vil hylles av alle, og det er vel fortjent.
Vi velger å huske ham med Lazarus, og musikkvideoen som virker enda sårere i dag enn den gjorde da den ble sluppet i forrige uke.
David Bowie 08.01.1947 - 10.01.2016
