Daniel Kvammen: Låtene måtte ut av systemet før neste plate

Det har vært en hektisk sommer. Etter at debutplata Fremad I Alle Retninga ble sluppet i mars er to spillejobber i hjemtraktene i Hallingdal det nærmeste Daniel Kvammen har kommet ferie, om man ikke medregner en Taylor Swift-konsert, som han ivrig drodler om når GAFFA treffer ham over en kaffekopp.

Smørblid, men en anelse sliten og jet-lagged etter å nettopp ha returnert fra Rio de Janeiro, fnyser han over tanken på å ryke på et klisjéfylt sitat over hektiske siste seks måneder. Det er ikke til å gjemme under en stol at ting har kastet på seg, ei heller at hallingen sløser med tiden. I kjølvannet slipper han nemlig 1988 EP – omtalt som "et musikalsk fristed" og med åpenbare rom for større variasjoner og mer eksplosivitet enn tidligere. I tillegg til godt over snittet spenstige låttitler.

— Låtene på denne EP-en kjentes vel litt for voldsomme ut til å putte på et debutalbum, men likevel spennende nok til at det ikke var aktuelt å legge dem dødt. Jeg liker å kalle det Kvammen 1.5. De måtte ut av systemet før neste plate, som jeg ser for meg at blir noe ganske annerledes.

Ungdommelig angst

Han forteller om en EP med et slags skråblikk på seg selv. Den er leken til tider, i form av en slags nerdete musikalsk humor – og selv om ikke utgivelsen overordna er humoristisk ment, er resultatet likevel en EP som til tider flørter litt med tanken.

— Hele greia er litt schizofren. Jeg fant ut at det var en bra ting å få eksperimentert litt nå. Når man gjør en EP er det jo med litt lavere skuldre. Tanken var egentlig å leke seg, som for eksempel med strykarrangementet på Rekviem For Eit Rasshøl. Der hadde faktisk jeg tenkt å skrive ut et fullstendig stykke, i form av alle de klassiske satsene, på et tidspunkt. Men det får vel vente til jeg eventuelt blir booka til Ultima. 

Han smiler, før han blir tankefull.

—Det er med andre ord mye på 1988 EP som ikke tar seg selv så høytidelig, deriblant tittelen og coverbildet. Men det er jo veldig seriøse låter på ett eller annet nivå også. Den ligger i et slags skjæringspunkt.

Tematikken er stadig av det personlige kaliberet. Tittelen viser til Kvammens fødselsår og 90-tallets oppvekst i fjellbygda Geilo er, i likhet som på debutalbumet, stadig skildret med både hardere kant og mildere gloser.

— Dette er på en måte vedlegget til Fremad I Alle Retninga, i tillegg til at jeg liker å la denne referansen til verdens største popstjerne stå som en varseltrekant for framtida.

Uten en plan

Hvordan var det så å vokse opp på Geilo på 90-tallet? Kvammen ler høyt av tanken. Han er åpenbart glad i hjembygda si, men innrømmer lett at følelsene ikke nødvendigvis var like sterke på den tiden.

— Geilo er helt fantastisk og helt jævlig på samme tid når du er ung og "han litt merkelige". Likevel er det viktig å huske på at låter som Fuck Deg, Helsing 90-talet mest av alt er ment som en slags feiring av personlig vekst. Det handler vel ikke utelukkende om meg, men om folk generelt som er litt annerledes når de er unge.

Nå har han bodd et halvt tiår i hovedstaden og forteller at han trives godt. Planen var likevel aldri å ende opp i byen.

— Nei, på ingen måte. Jeg har ingen plan, sier han og ler.

— Nei men virkelig, hvis noen ringer en dag og spør om jeg vil være med Rio så bare gjør jeg det. Jeg er god på å kjøre på og gripe sjanser, men samtidig opptatt av å ikke legge føringer for hvordan ting skal ende. Det tror jeg ikke har noe for seg.

Uten konkrete planer eller ei; Geilo er et sted han ser for seg å kunne flytte tilbake til. Muligens nokså snart.

— Byen er veldig flott og jeg liker meg veldig godt her, men for min del er jeg for dårlig på å si nei. Det kan fort bli litt mye i blant.

Klinelåt til folket

Av de fire sporene på 1988 EP har en allerede velkjent låt fått sin reinkarnasjon. Den faktiske klineversjonen av Du Fortenar Ein Som Meg er nærmest å anse som et bestillingsverk fra fansen.

— Folk er veldig glad i den akustiske innspillingen og det var også mange som spurte etter en versjon med stryk. Det skal sies at da jeg hørte stryke-arrangementet første gangen var jeg litt sånn 'oi, dette blir noe nytt av Kvammen', hvis du skjønner.

Det er liten tvil om at folket har trykket låta til sitt bryst - bokstavelig talt - med henvisning til de etter hvert smått ikoniske college-genserne med nevnte låttittel sirlig påtrykket brystet.

— Det eksploderte jo litt, de genser-greiene. Hovedtanken bak Du Fortenar Ein Som Meg var jo at hovedlinja i seg selv kjentes som en veldig god oppsummering av det norske samfunnet anno 2015. Et prestasjons-orientert samfunn der vi alle fronter oss selv med stor selvsikkerhet. Man går hardt ut, men så ligger det strengt tatt et mye mer nyansert bilde bak alt dette.

Og hvem vet? Utover vinteren går kanskje halve landet rundt med nye college- gensere, denne gangen påskrevet 'Rekviem For Eit Rasshøl'.

1988 EP er ute i dag, og du kan lese vår anmeldelse her.