Ta en dypdykk i artistens musikkvideohøydepunkter. Dybdahl byr både på klassikere og overraskelser.
I går spilte Thomas Dybdahl (bildet) under Bergenfests første dag, og han har også en travel konsertsommer foran seg. Den 35 år gamle singer/songwriter er for tiden aktuell med sitt sjette album, What's Left Is Forever, en utgivelse som fikk fire stjerner hos vår anmelder:
— What's Left Is Forever er en behagelig plate, og musikken låter fløyelsmykt og snilt. Dybdahl selv maler inn i øret ditt som en gammel katt, mens den rike produksjonen kontinuerlig knitrer og knirker i bakgrunnen som en varm peis og gamle dører.
Les hele anmeldelsen her.
GAFFA har snakket med artisten, og bedt ham om å dele sine fem favorittvideoer. Noen av Dybdahls favoritter er ganske bankers, mens andre nok kan virke ganske overraskende. Resultatet ser du under.
Michael Jackson - Black or White:
Det er så mye morsomt i denne videoen. Introen, skuespilleren fra Hjemme Alene-filmene (Macaulay Culkin), Norm fra 'Cheers', og så selvfølgelig det at dette var en video som alle snakket om da den kom. De forskjellige ansiktene, som morpher inn i hverandre for å understreke tematikken Jackson var opptatt av. Også luftgitarspillet til Jackson da, som går fra å spille gitar til en slags klø-seg-selv-i-skrittet-move.
Die Antwoord I Fink U Freaky:
Fantastisk visuell fest av en video fra sør-afrikanske Die Antwoord.
Radiohead - Karma Police:
Helt perfekt creepy video til låten Karma Police. Tankene går ofte til til '1984', storebroren som kjører, følger etter og følger med på alt, men vi ser ham aldri.
Chris Isaak - Wicked Game:
En af de mest sexede videoer nogensinde. Det har selvfølgelig meget med Helena Christensen at gøre og den der "stuck-on-a-desert-island"-vibe. Men selve sangen og så måden, som Chris Isaak synger på er også så sexet, som man får det.
Sinéad O' Connor - Nothing Compares 2 U:
En video som sikkert fungerte så godt fordi den var overraskende. Det er ofte det enkle som er det beste og noen ganger passer det jo. For en kraftull performance fra Sinéad. Og så var det noe med hennes utseende som var så kraftfult. Og tårene. Og sangen selvfølgelig (Prince!).
