- Han er en kuk, vi er en kuk

Yndlingene i Valkyrien Allstars er ute og spiller for tiden, og forrige lørdag gikk turen til Vadsø. Etter konserten gikk de inn i en heller krass dialog med en småfrekk fan, nøye referert av Finnmarken.

Dagen etter skrev nemlig Raymond Hildonen, som hadde tatt turen fra Tana for konserten, følgende beskjed på gruppas Facebookside:

"Takk for konserten i Vadsø i går. Flere med meg står igjen med ett spørsmål. Hvorfor spilte dere ikke "Å gjev du batt meg"? Det hadde vi forventet at dere spilte, ja i hvertfall som ekstranummer da vi klappet dere ut igjen. Jeg har sett min siste konsert med Dere. Takk for meg :)

PS: Introen var tidenes lengste og kjedeligste. Ett langt gjesp.

Få en produsent til å se på settlista å sett opp ett fyrverkeri neste gang."

Ikke verdens hyggeligste fan, kanskje? Gjengen i Valkyrien Allstars hadde i alle fall klart seg greit uten. Slik svarte de:

"Takk for at du kom på konsert i Vadsø lørdag. Flere enn oss sitter igjen med spørsmålet, hvorfor kom du egentlig? Spilte å gjev du batt meg i Vardø. Det var siste gang, skal aldri spille den igjen. Takk for oss.

Og ja, introen på første låta var lang. Du burde skjønt hvor det bar og gått hjem allerede da."

Kanskje et greit svar på tiltale? Eller er det for drøyt? Det var i alle fall mange i den samme tråden som ikke satte pris på gruppas holdning til frekkasen fra Tana. 

Etter en diskusjon med flere involverte kom gruppa like greit med følgende diplomatiske konklusjon:

"Nemlig. Han er en kuk, vi er en kuk. Ferdig."

Hadde Tildonen noe å klage på? Har vi krav på å høre favorittlåtene våre på konsert med band vi liker? Det er i alle fall ikke første gang diskusjonen er oppe. Bjørn Eidsvåg var ikke overrasket:

"Valkyrien Allstars har gått på den obligatoriske vispillerikkevåremestkjentesanger-smellen. Vi har alle vært der", skrev han på Twitter. 

Etter mye kontrovers rundt Lauryn Hill har også Talib Kweli vært innom tematikken i sitt innlegg til forsvar for Hill på medium.com.

Skal artistene først og fremst please sitt publikum, eller er det best med artister som alltid fornyer seg?