Hva hadde du valgt hvis du dro til Roskildefestivalen? Å bli værende på campen, i konstant festmodus, eller å gå på en del av de mange konsertene?
Jeg visste det allerede før jeg dro nedover hit at mange kommer til Roskilde for å feste på campen, heller enn å få med seg flest mulig konserter. Etter å ha trasket rundt på vestsiden av campingområdet er all tvil lagt til side. Det er vanvittig mange folk der. Fulle, steine og glade. Campene deres ser faen ikke ut, med søppelberg på hvert telthjørne, men folka virker allikevel å være ved godt mot. Topp stemning og pisslukt. Oh yeah.
Fotball, fyll og søppel.
Det skjer mye på campingområdet som ikke har noe med det offisielle festivalprogrammet å gjøre. Forskjellige events gjør det lett for folk å bli værende på campen, i stedet for å rekke et band på Pavilion Junior. Fotballturnering for damer, skatekonkurranse, ping pong-turnering og rap-battle er bare noen av tingene som foregår, i tillegg, selvfølgelig, til et vell av barer som lokker de mange tørste ganer. Mer enn nok til å holde festen gående, med andre ord.
Rap Battle på skaterampen.
Allikevel har jeg problemer med å skjønne at folk drar hit bare for camplivet og festen der ute.
- Det er svindyrt. Bare festivalpasset koster rett under 2000 kroner. Så må man komme seg til Roskilde, og selvfølgelig skaffe til veie nok drikke til å holde koken i 8-9 dager.
- Det er slitsomt. Tenk deg selv hvordan formen er etter en drøy uke med festing. Se for deg å gjenoppleve russetiden, bare med langt flere folk rundt deg og mye billigere drikke. Artig, kanskje, men mest slitsomt.
- Det er så mange gode konserter å få med seg. Kanskje er det jeg som har blitt for gammel? Jeg vet bare at om jeg drar tilbake hit et senere år, så blir det, som i år, hovedsakelig for å få med meg konsertene.
Stengade Bar. En av mange tørsteslukkere på campen.
Vel, nok klaging over kidsa og deres ubøyelige utholdenhet. På tide med en værmelding: Skiftende. Mer trengs ikke å sies om det. Det er sol og varmt det ene øyeblikket, før det plutselig kommer en bøtte regn og kulde. Det skifter like mye som på en normal sommerdag i Vesterålen. Omtrent som kvaliteten på dagens konserter. Schultz & Forever og So So Echo var begge tidvis gode, men mest av alt litt kjedelige. Ingen av dem klarte å overbevise meg om at de fortjener en plass i platesamlingen min. Best av disse to var dog So So Echo, som med sitt popete forsøk på å høres ut som en typisk Pitchfork-yndling nesten klarte å få i gang rockefoten hos meg. Bare nesten.
Følg GAFFAs Roskilde-blogger Morten Waage Johansen (Krakelurium) på gaffa.com/roskilde.