Dagen tok en uventet vending da jeg traff noen kjente som dro meg med på konsert med et band jeg ikke visste noe om fra før av, og med det kom festivalens første gledeshyl fra meg.
Jeg har en svakhet for Balkanmusikk, men har aldri hørt om Kottarashky & The Rain Dogs før i dag. Jeg gikk på noen kjente som var på vei til Cosmopol for å se noe de beskrev som Balkan Beat fra helvete, og siden jeg ikke hadde noe bedre å ta meg til med slengte jeg meg gladelig med. Kunne dette gi meg samme grooven som Gogol Bordello, eller ville det klare å lindre smerten over å ikke få se Farmers Market som jeg egentlig skulle sett i Kongsberg i dag?
Fra første tone skjønte jeg at noe bra var på gang. Kottarashky ledet sine Rain Dogs og hans feststemte publikum inn i en fest som skulle vare helt fra første til siste låt. Tempoet var jevnt over høyt og beaten var lett å få fot til. Jeg liker det aller best når man møter på det Farmers Market kaller utrydningstruede taktarter, men selv om Kottarashky & The Rain Dogs holdt en jevn 4/4-takt var det så suggererende at jeg fort glemte både Farmers Market og 13/8-takt.
Etter hvert ble jeg så revet med at jeg rent glemte at jeg faktisk var til stede for å kritisk vurdere det som ble servert fra scenen, og heller nøt øyeblikket og lot meg frakte både til Romania og Hellas på Kottarashkys vinger. Denne konserten fikk fram det berømte festivalropet i meg. Gutturale hyl som høres mest ut som en katt som pines eller en gris som stekes levende. Det skal noe til før dette skjer, men i dag var det ingen vei tilbake.
Publikum var i ekstase hele veien, med dansing og gledesrop til hver eneste låt. Kan hende har det en sammenheng med den noe søtlige lukten som lå som et teppe over oss inne i teltet. Fest var det i alle fall, fra begynnelse til slutt. Dette var uten tvil den beste konsertopplevelsen jeg har fått til nå i år og har du ikke hørt Kottarashky & The Rain Dogs før så er du herved invitert til good times og full fest. Sjekk dem for faen ut! Du vil ikke angre på det.



