Texanske post-hardcore-helter til John Dee i Oslo og Samfundet i Trondheim. Sistnevnte spillested frister også med flere hardtslående band på programmet.
Det tikket i dag inn på GAFFAs trauste EDB-apparater at det Austin, Texas-baserte og Human League-inspirerte post-hardcorebandet ...And You Will Know Us By The Trail of Dead ruller sitt gravfølge inn i landet i begynnelsen av april måned. Dette med fjorårets album «Lost Songs» i bagasjen – et album inspirert av indierockens sviktende evne til refleksjon rundt dagsaktuelle tema. I respons til apatien i indierocken tar de på albumet opp tema som den syriske borgerkrigen, og har også dedisert en av låtene til det russiske pønkrockkollektivet Pussy Riot.
4. april kan du se Trail of Dead på John Dee i hovedstaden, og allerede dagen etter smeller det i Storsalen hos Studentersamfundet i Trondhjem. Billetter til begge arrangementene legges ut for salg førstkommende onsdag, altså den 23. januar.
Samfundet flesker for øvrig til med flere nye bookinger, og en særdeles hard aften 19. april, når de presenterer haugesundshardrockerne Årabrot og de beinharde åttitalls- og dongerientusiastene Okkultokrati på Klubben.
Årabrot fra Haugesund har levert iskald tyngde og dårlig stemning helt siden rett etter årtusenskiftet, og var sist aktuelle med EP-en «Mæsscr» som kom i høst, hvor de blant annet kovret Death In June og selveste bart- og baryton-bossen sjøl, Lee Hazlewood. Før det har de både blitt nominert til og vunnet diverse spellemannspriser og jobbet sammen med den temmelig legendariske åttitalls-indierockhelten Steve Albini.
Okkultokrati gjør også et grundig nedslag på vektskålen, senest med andrealbumet «Snakereigns», som blant annet karret seg til en trettendeplass på GAFFAs egen kåring av fjorårets beste album. Robin Sande syntes albumet holdt til fem av seks stjerner, og namedroppet like greit Årabrot i anmeldelsen:
– På sin andre fullengder, «Snakereigns», fortsetter Okkultokrati å dyrke sitt dystopiske lydbilde. Akkurat som labelkompisene i Årabrot står bandet fjellstøtt i spennet mellom hardcore, sludge og støyrock, med en sterk eksistensiell virketrang. Det låter seigt og messende, og er mest av alt en skremmende påminnelse på hvor langtekkelig og meningsløs livets ferd mot fortapelsen kan oppfattes, skrev Sande, og ga utgivelsen fem stjerner.
