Musikkstrømmingstjenesten kan i dag presentere hele albumkatalogen til Beatles-legenden, som teller drøyt førti utgivelser.
Sir Paul McCartney er nok mest kjent for sin rolle som vokalist, bassist og låtskriver i det toneangivende rockebandet The Beatles, men også etter at kvartetten la inn årene i 1970, har Liverpool-artisten markert seg som en særdeles habil musiker, både under eget navn og med bandet Wings.
The Beatles glimrer fortsatt med sitt fravær hos musikkstrømmingstjenestene, men i dag kunne WiMP offentliggjøre at de har gjort alle av McCartneys utgivelser fra og med 1970 tilgjengelig. Dette innbefatter alle hans soloalbum, alle hans utgivelser sammen med Wings og alle hans sideprosjekter og klassiske verker.
– Nå gleder vi oss til å vise fram en imponerende karriere som absolutt ikke tok slutt med The Beatles, og som for mange vil kunne by på hyggelige overraskelser, sier redaksjonssjef i WiMP, Sveinung Rindal, i et presseskriv, og kan også avsløre at de i løpet av de neste ukene vil presentere gjestelister, bloggtekster og deres helt egne legendeliste. Blant disse gjesteskribentene vil man blant annet finne Run Berg, som nok er mest kjent fra band som The Margarets og Number Seven Deli.
McCartneys første soloalbum – passende nok titulert «McCartney» – kom allerede i 1970, samme år som The Beatles sa takk for seg. Året etter kom albumet «Wild Life», hans første sammen med Wings. Vingenes siste album – «Back To The Egg» – kom i 1979, og inneholdt hits som «Arrow Through Me» og «Getting Closer».
Siden den tid har Paul McCartney gitt ut album jevnt og trutt. Hans foreløpig siste studioutgivelse, «Kisses On The Bottom», kom i februar i fjor, hvor han hyllet sin inspirasjonskilder. Albumet ble anmeldt av GAFFAs Henrik Friis, som mente at hans fortolkninger var fornøyelige.
– Det er ikke revolusjonerende fortolkninger. Slett ikke. Tempoet trekkes ned på bare et par låter, men det er varmt og hyggelig. Diana Krall og hennes band er de gjennomgående støttene i det lett jazzede og akustiske arrangementene, som smaker lett av gyngende trær, visper og muntert tøffende swing – eller som legger seg på en linje av Nat King Cole-inspirerte og melankolske strykerarrangementer i balladene. McCartney selv synger med en slitt og skrøpelig stemme, som på sin egen måte understreker fornemmelsen av autentisitet og ærlig hyllest, skrev Friis, og ga albumet fire stjerner.
