Chaz Bundick er klar med oppfølgeren til «Underneath the Pine» i januar, og melder at han nok en gang har forandret retning.
Den amerikanske artisten Chaz Bundick – bedre kjent under kunstnernavnet Toro y Moi – begynte å gi ut musikk for skarve fem år siden, men han har allerede litt av en merittliste å se tilbake på. Det som begynte som en demobedrift på den bebrillede amerikanerens soverom, har det etter hvert blitt en rekke EP-er og to album av. Artisten ble raskt en av spydspissene for den såkalte chillwave-bevegelsen, som kunne betegnes av filtervokal, prosesserte synther, trommemaskiner og enkle, men fengende melodier som viser et sterkt slektskap til 1980-tallet.
Hans siste album het «Underneath the Pine», og ble sluppet i februar i fjor. Albumet ble anmeldt av GAFFAs Daniel Swedin, som pekte på at Bundick hadde fjernet seg fra lydbildet som ble presentert på debutalbumet «Causers of This».
– I stedet for å gjøre ytterligere et smart chillwave-album, har Bundick orientert seg mot radioformatet, noe som medfører enorme elektrobeats, synthflater, levende trommer, akustiske gitarer og sylkvasse discomelodier. «Underneath the Pine» er et album som føles lagd for dansegulvet, og på låter som «Still Sound» og «New Beat» lykkes det Bundick å forene syntetisk hiphop med både Burt Bacharach og Philly-soul. Anno 2011 låter Toro y Moi mer som Animal Collective enn hvordan han låt i 2010, og det er en god utvikling, mener jeg, skrev Swedin, og ga plata fire stjerner.
Siden den gang har det ikke vært stille fra artisten. I april slapp demokompilasjonen «June 2009», mens han under navnet Les Sins har fremstilt mer renodlet dansemusikk. Toro y Moi spilte også på årets Hove-festival. GAFFA-skribent Tord Litleskare var til stede, og mente at den potensielle dansefesten det ble duket for forble uforløst, mye på grunn av tekniske problemer i starten av konserten.
– Da Toro y Moi først var i gang med sitt livesett, låt det absolutt ikke så ille. På scenen hadde han med seg bassist, trommis og en tredjemann som skiftet mellom gitar og synthesizer. På plate er låter som «New Beat» og «Still Sound» fantastiske, men det fungerte dårlig på scenen og det var virkelig noe uforløst over det som burde vært en skikkelig dansefest. Kanskje var det omstendighetene, været eller et band som absolutt ikke låt bra nok til å gi låtmaterialet den behandlingen det fortjener. Det eneste som er sikkert, er at dette var en skuffende opplevelse. Mange forlot amfiet i god tid før den siste låten ble spilt på Hovefestivalens siste og mest regnfulle dag, skrev Litleskare, og ga konserten to stjerner.
Nå er imidlertid Bundick snart klar med sitt tredje album, som har fått navnet «Anything in Return», og som slippes mandag 21. januar via plateselskapet Carpark. I prat med Interview Magazine, forteller amerikaneren at han har forandret fokus.
– Jeg har forsøkt å lage oppriktig popmusikk, som ikke på noen måte er verken prosessert eller tyggegummiaktig. Noen vil nok spørre seg hva i alle dager jeg driver med. Undergrunnen er ikke alltid relevant – jeg vil undersøke hva som er populært for så å sette mitt personlig preg på det, fortalte Bundick til Interview.
