GAFFA DK, SE og NO kommer fremover til anbefale en "månedens kunstner" hver, så et skandinavisk publikum skal oppdage spennende skandinavisk musikk på tvers av landegrenser.
GAFFA DK: YÖR
Yör er lyden av sonisk, skandinavisk indiepop med en poetisk og impresjonistisk kant
tekstunivers som leder tankene mot danske forfattere som Lone Hørslev samt
sangerne og låtskriverne som Guldimund og Peter Sommer.
Bak Yör står de fire venninnene Marie Kildebæk, Viktor Dahl, Janus Bagh og Lasse
Jacobsen. De har ifølge dem selv kjent hverandre i 10.000 år, noe som har resultert i
et nesten symbiotisk forhold som ikke bare fremstår som menneskelig, men også
musikalsk.
Bandet debuterte i 2021 med ep-en In reality, og i november i år var de endelig klare med debutalbumet Nothing so right. Albumet har vært i arbeid nesten åtte år – en konsekvens av livet som noen ganger ryster en ut av kurs. Til forsanger Marie Kildebæk det bokstavelig talt skjedde da hun fikk ett år siden hjernerystelse, som tvang henne og bandet til å trekke i bremsen. Men i takt med at hun ble bedre, limte Yör seg sammen igjen og fant i den forbindelse utderes musikalske kjerne, som også kommer til uttrykk på albumet.
Med Nothing so right utforsker Yör temaer fra livet på 20-tallet med sanger som setter ordpå søken etter identitet, kompleksiteten i relasjoner og personlige utfordringer – for en tid hvor du noen ganger bryter fra hverandre, men senere limes sammen igjen. Albumet er inspirert av den japanske filosofien og tradisjonen Kintsugi, hvor man reparerer ødelagt keramikk ved å lime det sammen med gull. Det handler om å se skjønnheten i det uperfekte og skape en ny helhet som er vakrere enn den var før.
Med den japanske filosofien som den røde tråden i albumet, presenterer Yör låter som «Bathtub», som handler om å bryte seg løs fra konvensjoner og troen på en lysere fremtid, "Benhård", som omfavner livets riper og "Er det nok?", som setter stille spørsmål ved kjærlighetsforhold – om både å se viktigheten i dem og mens du tviler på dem. Med hvert spor tar Yör lytterne med på en reise i vekst, der musikken kapsler inn de komplekse følelsene mange opplever i ungdomsårene.
GAFFA SE: BOYS AND IVY
Boys and Ivy kan beskrives som Sveriges ekvivalent til det kritikerroste bandet Alvvays. Pitchfork berømmer stadig kanadierne for deres intime tekster, kvikke refrenger og det drømmende lydbildet. Stockholm-baserte Boys and Ivy har en lignende ideologi, somresulterer i en kombinasjon av shoegaze og ABBAs poppy-elementer.
Bandet består av duoen Tilda Gunnarsson og Kevin Hamring. De møttes under studiene på folkhögskolan og har gitt ut musikk sammen siden 2022. Det første albumet, Touch and Go, de spilte stort sett alene, men duoens samarbeid har siden utvidet seg til et band, med tillegg av langhårede musikere Jimmie Nilsson på gitar, Adrian "Addeyee" Norén på keyboard og Karl "Hovis" Hovmark på trommer. Jimmie har spilt med Linn Koch-Emmery, og «Hovis» er stadig på turné med band som Tove Lo og Solen, så de har en solidbakgrunn.
Utvidelsen til et fullskalaband har ført til et mer livlig lydbilde, som resulterte i deres
andre album, Sideburner, som ble sluppet tidligere i høst. Tilda og Kevin skriver og produserer musikken og beskriver seg selv som en genuin indieduo som elsker "töntiga kärleklåtar". Bandets estetikk ekar av en retrofølelse som passer godt til 60-tallsinspirerte secondhand-klær og eldre opptaksmetoder, som kan ses i videoen Till Kids, som handler om sinnet til barn. Den røde tråden i teksten er et tilbakevendende tema om fremmedgjøring, livets store spørsmål og det sköra teenage hjerne. Har du så lang gått glipp av bandet vil jeg anbefale låtene "All The Good Motion" og "Boys Don't Cry" fra det siste albumet, samt "Bumblebee" fra deres debutalbum.
Felles for disse sangene er at de umiddelbart fester seg i minnet og skaper en behagelig følelse i hele kroppen.
GAFFA NO: EIE
"Gitarer og trommer møter autoharpe og live elektronikk. Vakre harmonier blandet med slampoesi og støyimprovisasjon. Vi lover skarpe kanter og et energisk live show, en utfordrende clusterfuck av beste sort!" stod det i pressemailen til eie i forkant av konserten hennes under den Bergen-baserte bransjefestivalen VillVill Vest 2023. Jeg endte med å gi konserten til Stavanger-jenta terningkast 6, etter å ha blitt blåst i bakken av en 90talls-tro ekte grunge-persona. Her kunne man finne 90talls shoegaze-referanser med helt egen edge, heftig look på hele bandet, og en stor sangstemme i stand til å sette inn støtet på de høyeste tonene. Min største kvale var at konserten ikke var hakket lenger! Fytti helvete, så kult at musikk som dette "ennå" eksisterer. Velfortjent på slutten av konserten mottok eie et stipend på 30 000 norske kroner, hvilket var like rørende som det var vel fortjent.
Selv om eie har sluppet musikk et knapt år er hun langt ifra passiv. Inkludert i dette prosjektet spiller hun i tre andre band - VALP, Vok Ens og Kåte Klør. Det er åpenbart at hun bobler over av kreativt overskudd og bærer tydelig preg av en umettelig skaperglede med potensiale til å ta opp et stadig større utvalg av scener og personlige spillelister via tilfredsstilte ørekanaler. Aftenbladets Leif Tore Lindø beskriver godt at "Emilie Eie nekter å være til pynt og behag. Her er det syre og bråk og skarpe kanter så det holder."
Hvis man ønsker å bli kjent med eie, anbefaler jeg først singelen «rose-tinted glasses»: Her bygges et repeterende post-punk riff seg dynamisk opp til peak rocka desperasjon, med skriking som gir gåsehud. Kan minne om en heftig mix av The Kills, Paramore og Squid. Ellers kan jeg anbefale hennes siste låt, "skin", en emosjonell, nærmest cinematisk, sårbar "anti-julelåt" om å grue seg til jul. Artisten mestrer et bredt spekter av følelser som kommer til uttrykk på forskjellig vis på forskjellige låter, gjennom hennes sterke formidlingsevne og upåklagelige musikalske teft.
eie 4 prez!
