Her er årets første låt-anbefalinger fra GAFFA!
«Cloud 9» - Jadudah
Indiebandet Jadudah følger opp "The Club" og kommer med sin andre singel fra det kommende albumet: "Cloud 9». Etter å ha lyttet til musikken til Jadudah i snart et tiår så er det beyond me at dette ikke er et av Norges største band. På "Cloud 9" serveres vi frekke indie-gitarriff, feite synths og drivende trommer over hva som i grunn er en bunnsolid poplåt. Vokalist Helle Larsen fremstår som en røffere og mer rocka versjon av Ingrid Helene Håvik (Highasakite) med en stemme som er like kraftfull som den er sårbar. Gleder meg til å høre resten av albumet!
«Taxi Driver Wisdom» - Gouldian Finch
Jaga-Jazzist frontmann Martin Horntveth debuterte tidligere i høst med sitt nye soloprosjekt, Gouldian Finch, med en singel hvor han hadde med seg ingen ringere enn Emilie Nicolas. Rundt nyttår ramla det inn en liten mail inn i GAFFAs innboks hvor Horntveth skrev at han har sluppet ep "- hvis vi ikke hadde noe annet å skrive om,». Og EP var det gitt! Den eklektiske musikeren eksprimenterer seg frem i en melting pot av hiphop, rap, electronica, prog-jazz ++ . Med seg på flere av låtene har han med seg Vuyo og Burnt Friedman. Favoritten min på halvlengdern var dog låt nummer 4, «Taxi Driver Wisdom», hvor det ikke var noen features. En splitte pine gæren mix av crazy trommer, deilig bass og drømmende lydlandskap fullt av synth-skyer. Check it!
«På Kafé» - Selmita
Tigerstad-madammen Selmita starter likesågreit nyåret med et album fullt av lofi synthing og super-sensuelle vokaler pakket inn i en bedroom-poppa mix. Hvordan skal man beskrive dette egentlig? Bokmål-norsk visesang blandet med sexy triphop/jazz-estetikk? En sjelden krysning av Kaja Gunnufsen og Lana Del Ray? Vil iallfall gi stort saftig pluss for billedlige og fargerike tekster! Hun leverer hvert ord med stor overbevisning, og man merker tilstedeværelsen av en musikalsk visjon. Denne ville jeg sjekka ut hvis jeg var deg:
«Never Run» - The Screwups
I presseskrivet til bandet står det at "The Screwups er et pønk band fra Jugendbyen Ålesund. Bandet spiller røff og uslipt pønk som til tider kan grense mot pop-punk i ene enden og drar til med tyngre saker som nesten krysser over i grunge i andre enden. Tekstene går stort sett på egne opplevelser og følelser som mange kan kjenne seg igjen i. Ofte med en snert av humor." Gutta hadde baller til å slippe EP fire dager før juleaften (kanskje den verste tiden å slippe musikk) og sendte redaksjonen en mail jeg nettopp gravde ut fra dypet i innboksen. Dette er overbevisende, rett-på-sak og ektefølt pØnk med stor Ø. De har kanskje bare 116 månedlige lyttere, men fortjener langt flere! Håper de spiller på Åleråkk!?! Favorittlinja på låta er «I don’t want the moon… The fucking moon!!!!»:
