GAFFAs anmeldere har fått i oppgave å velge ut og skrive fritt om hvert sitt personlige NR 1 album fra 2024.
Might Delete Later er et album som er like undervurdert som det oser av sinnssyk rap-kvalitet.
Etter en utrolig spennende, underholdende og nærmest ikonisk hiphop-beef i 2024 så har alle hiphop-fans igjen intenst diskutert spørsmålet om hvem som er den beste rapperen om dagen. I snart ti år har svaret på dette spørsmålet i høy grad stått mellom Kendrick Lamar, Drake og J. Cole (-innenfor deres respektive generasjon).
På mitt favorittalbum fra 2024 har J. Cole bevist at han er den beste rapperen.
Drake er en hitmaker, og vil alltid ha et overtak over Kendrick og J. Cole i den forstand. Dette har blitt bevist gang på gang -og vil nok fortsette å bli bevist gang på gang. Kendrick Lamar er derimot den store kunsteren og artisten blant de tre. Med albumer som DAMN og Mr. Morale er det ingen tvil om hvem som sterkest klarer å formidle sitt kreative og kunstneriske univers. Men- som rapper, med flows, bars og punchlines? Ja, da er det J. Cole som tar seieren.
Might Delete Later er stappfullt av låter hvor J. Cole beveger seg inn og ut av nye flow-pockets med en nyspisset penn. Veldig ofte blir J. Cole sett på som en ydmyk rapper som skriver låter om første gangen han hadde sex eller om hvordan det føles å brette klær, uten å gi noen tanke om hans utvilsomme talent for å skrive. Det er ikke bare multi-rim uten noen tanke om tematikk eller symbolikk, han skriver ikke overdrevent lange linjer for å komme fram til poenget sitt, men han tar seg tid på å bygge opp punchlines gjennom en strukturert flow som både leker med instrumentalens potensial i tillegg til å fungere makeløst. Gjerne lytt til «The Secret Recipe” med Lil Yachty for et tydelig eksempel på dette.
Det å være seks studioalbum inn i sin karriere og fortsatt holde seg relevant er imponerende nok i seg selv, men at kvaliteten og talentet som rapper på dette tidspunktet stadig fortsetter å øke er intet mindre enn sykt.
Ja, albumet har ikke særlig til hits som vil treffe den topp-100 lyttende, Sabrina Carpenter- følgende, Starbucks-og-Y2K-lignende personen i gata. Og heller er det ikke introspektive låter med jazz-samples som blindern-i-dress-typen, vin-og-vinyl-lytteren, kun-MF Doom-og-Kendrick-på-spillelisten-aktige fyren på bar oppsøker - men det er heller ikke poenget med albumet. Det showcaser nemlig ikke J. Cole på sitt mest kunstneriske eller sitt mest hitliste-motiverte, men som en rapper i begrepets mest klassiske forstand.
Utgivelsen er frelst med en spennende variert feature-liste med mer tidsrelevante artister som Central Cee, Gucci Mane og Ari Lenox, i tillegg til at han har med og hyller karer "som kom før han" som Cam’ron og Trae The Truth -og, som dette ikke var nok i seg selv, så har Jermaine Cole også et hjerte for undervurderte talenter, og har også tatt med seg respektable underdogs som Ab Soul, Dalyt og Bas.
Som tittelen på mange måter røper så er ikke dette J. Coles definerende mesterverk. Tvert imot minner det på mange måter mer om en velprodusert og noe løssluppen mixtape. Med nå slettede “7 Minute Drill“, som var et disstrack rettet direkte mot Kendrick Lamar, så inneholder MDL alt man i utgangspunktet ønsker seg fra en skikkelig hiphop-utgivelse. Dette er et lyrisk yppete og mørkt album fullt av førsteklasses rapping, med en underliggende dyster, gritty og aggressiv tone.
Hvis du er klar for å stoppe opp opp i blant for å kunne spole tilbake noen sekunder for å virkelig catche bars, er dette albumet for deg. Under finner du noen av disse utrolig skarpe og velskrevne linjen -men for all del gi dem en lytt, ikke bare les gjennom:
“Benjamin Button gettin' younger as the hours pass
Should do the Freshman cover twice, I'm never outclassed
It's not a rap nigga breathin' that could outlast
The Fall Off is like Hov droppin' Reasonable Doubt last” – "Crocodile Tearz", J Cole
“Where bricks get karate chopped to maximize the dojo, comprende
I wonder, will my friends make it past the pearly gates, so we could kick it
But based on what their sins say, probably not
Hit lick after lick like a lollipop
You niggas take a lie detect', the polygraph'll probably pop” - "Pi", J Cole feat. Ab Soul & Dalyt
“I promise I don't feel a day over twenty
They hatin' from so far away and it's funny
I'm clappin' at niggas like they owe me money
Pop-pop-pop-pop-pop-pop, click
Shit, now the clip lookin' like Chick-fil-A on a Sunday” - "Huntin’ Wabbitz", J Cole
