Hiphopen har vært på tilbakegang en god stund, og nylig har sjangeren blant annet sett seg innhentet av en countrybølge i USA..

Det er imidlertid en viss skikkelse som har stått stødig i vinden, som ikke ser ut til å la seg påvirke av hitliste-trender, og alltid lar seg lede av sitt eget særegne univers av ideer og inspirasjoner.. - nemlig Tyler, The Creator. Artisten har alltid svevet perfekt mellom hiphop og R&B på en ekstremt vellykket måte. Den nye plata Chromakopia er intet unntak for den eksentriske og allsidige rapperen.

Allerede fra første spor er det tydelig at dette ikke er et cheesy mellom-album som skal holde det samme middelmådige nivået som mye annen hiphop gjør i dag. Introsporet "St: Chroma" er et rått, up-tempo forord som går frem og tilbake fra hard hip-hop til smøraktig R&B, samtidig som det teases med de forskjellige godbitene man har i vente på resten av skiba. I likhet med flere av Tylers tidligere verk føles Chromakopia som én lang historie hvor sporene flyter inn i hverandre, så noen ganger er det knapt merkbart at en ny låt har satt i gang.

Tyler viser at den alternative og flytende sammensetningen av skitten hiphop og poppete R&B er hans sterkeste våpen; hvis ikke selve signaturen hans. På denne plata mixes alt til en uventet blanding som noen ganger tar helt uventede vendinger. Når Tyler, The Creator gjør en overgang fra sprudlende jazztrompeter til et overraskende gjestevers fra Lil Wayne på sangen "Sticky", føles hiphopen rett og slett levende igjen.

Det brede spekteret av sjangere og det varierende tempoet på plata viser nøyaktig hvor talentfull denne mannen er som musiker. Det blir igrunn vagt å omtale Tyler, The Creator som bare en rapper.. for la oss ikke glemme at han produserte hele Chromakopia på egenhånd.